Hopp til innhold

Fullt hus under tradisjonell matdag

Søndag ble Idrettslaget Ilars matdag arrangert for 30. gang. Også i år ble det stinn brakke.

Ilars Matdag i Nesseby

Folk i Nesseby går «mann av huse» for å være med på Ilars matdag. Rundt 150 mennesker betalte i år for å delta i etegildet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Olav Lavik Dikkanen

Olav Lavik Dikkanen liker å lage fårikål.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi gjør dette foe å føre videre lokale mattradisjoner, sikre inntekter til idrettslaget og for styrke samholdet i bygda vår, sier sauebonden Olav Lavik Dikkanen (46).

Trebarnspappaen har valgt å lage to retter, fårikål og røkt reinkjøtt.

– Det er naturlig at jeg lager fårikål. For det første er det veldig godt og dernest har jeg som sauebonde god tilgang til fårekjøtt, forklarer Dikkanen.

Reinsdyrkjøtt er også noe familen lett kan skaffe, og det ligger flere generasjoner lang tradisjon bake dette.

– Vi har noen reineiere som «verdde» (venner av familien). Hvert år bytter vi kjøtt med dem. De får fårekjøtt av oss og vi får reinkjøtt av dem, opplyser Dikkanen.

Olav Lavik Dikkanen

Olav Lavik Dikkanen liker å være med på samfunnsnyttig arbeid. – Jobben med å lage mat til Ilars matdag syns jeg er spennende.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Arrangert for 30. gang

Ilars matdag ble arrangert søndag 5.november i Nesseby i Finnmark. Årets matdag er den 30. matdagen.

Det spesielle med matdagen er at «alle» i idrettslaget stiller med tradisjonelle matretter, desserter og kaker, som de deretter betaler for å spise sammen med andre gjester.

Dessert, Ilars Matdag i Nesseby

Det var mange fristelser på dessertbordet. Flere av råvarene finner du i nærområdet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Voksne betaler 250 kroner og barn 100, og inntektene går i sin helhet til å drifte idrettslaget.

– Det betyr veldig mye, både inntekt, en god del inntekt å hente der. Vi samler masse folk og vi syns det er veldig fint arrangement, sier lederen i idrettslaget, Elisabeth Reisænen.

Olav Lavik Dikkanen sier at det er den gode maten som er trekkplasteret.

– Folk lar seg friste av kortreist, lokal mat. Matrettene som serveres på Ilars Matdag er laget av råstoffer som finnes her i området, det vil si fårekjøtt, reinkjøtt, fisk og sjømat av forskjellig slag, samt diverse bær og vekster, sier Dikkanen.

Olav Lavik Dikkanen

Olav Lavik Dikkanen har 180 sauer. I tillegg driver han fiske får å spe på inntektene til familien.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Fornøyde gjester

I år var det rundt 150 betalende gjester på Ilars matdag. Inntektene til idrettslaget er på cirka 35.000 kroner.

De fleste gjestene kommer fra Nesseby og nabokommunene.

Gunnhild Ellefsen

Gunnhild Ellefsen var en av de som koste seg med blant annet fårikål.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Maten var veldig god. Her er det veldig flinke kokker. Jeg og gubben min reiser alltid hit når det er slike tilstelninger her. Det er så artig å treffe kjentfolk og å bli kjent med nye, sier tanaværingen Gunnhild Ellefsen.

Også unge mennesker synes at dette er noe for dem.

– Dette liker jeg. Jeg liker å være her for å spise mye god mat, sier Ellen Kristine Petterson fra Nesseby.

Ellen Kristine Petterson

Ellen Kristine Petterson liker matdagen. – Det beste jeg vet er pizza, blodklubbe og kongekrabbe, fastslår hun.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Olav Lavik Dikkanen er glad for at folk er fornøyde. Når alle har fått sitt er det på tide for kokken også å få i seg noe å spise.

– Jeg har allerede smakt på reinsdyrtunger og blodklubber. Nå vil jeg gjerne smake litt kvalkjøtt, forteller han med smil om munnen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.