Hopp til innhold

Er nå positiv til at Narvik får samisk navn

Formannskapet i Narvik vil at Narvik skal hete også Áhkánjárga. Neste uke behandler bystyret klagesak om samiske stedsnavn, og ordfører Rune Edvardsen er en av de som har snudd i synet og er nå positiv.

Ordførerkandidat Rune Edvardsen i Narvik Ap

Ordfører Rune Edvardsen (Ap) i Narvik kommune

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Det var i juni 2011 at bystyret hadde samiske navn i Narvik til behandling. Den gang ble det avvist at bygdene Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik skulle få samiske navn , med begrunnelse i at det var så få som i det daglige omtalte bygdene med samiske navn.

Vedtaket i bystyret ble påklaget av både Bjerkvik og omegn sameforening, og Hinnøy og omegn sameforening. Da saken ble behandlet av bystyret i 2011, så var forslaget at Narvik skulle hete Nárviika på samisk. Sametingets stedsnavskonsulent har nylig endret sin tilrådning og ber nå om at Narvik blir Áhkánjárga på samisk, dette fordi de lokale sameforeningene i området er enige om at Áhkánjárga er et nedarvet navn på byen.

– Kan ikke fornekte vårt opphav

Nå har klagesaken vært til behandling i formannskapet i Narvik, og flertallet i formannskapet støttet rådmannens forslag til vedtak om at man tar innkomne klager til følge og vedtar samiske navn til fire tettsteder, Beisfjord - Ušmá, Fagernes - Čoalbmi, Bjerkvik - Rahkka og Narvik by - Áhkánjárga.

Flertallet på åtte i formannskapet består av Ap, SV, Rødt og MPG. Disse sitter med solid flertall i bystyret. Saken kommer opp i bystyret 22. september.

Narvik-ordfører Rune Edvardsen (Ap) er en av de som har snudd siden 2011, da han som bystyrerepresentant stemte mot. NRK Sápmi har ikke fått tak i ham i dag for en kommentar om hvorfor han har snudd. Til avisa Fremover sier han at i de årene som har gått fram til nå, har verden rundt oss forandret seg en del.

– Nabokommuner har vedtatt samiske stedsnavn fordi det er grunnlag for det. Jeg tror ikke vi i Narvik er så spesiell at det ikke bude være slik også. Vi kan ikke fornekte verken vårt opphav, eller vår framtid, sier han til Fremover.

Gudmund johnsen

Gudmund Johnsen

Foto: Dan Henrik Klausen/NRK

Jubler

Det var Várdobáiki stedsnavnutvalg som foreslo at Narvik skal hete Áhkánjárga på samisk, og ikke Nárviika. Leder Gudmund Johnsen sier det er en stor glede at det nå er flertall for samiske stedsnavn i Narvik.

– Vi gleder oss over at de endelig vil gjøre et vedtak om å ha samiske stedsnavn. Det er en glede at ting går framover, at de bryr seg om samisk og at de har tatt vårt forslag til følge, selv om det har vært stor motstand mot samiske navn.

Paul Rosenmeyer

Paul Rosenmeyer

Foto: Pressefoto

Stemte mot fordi det ikke var noen nye momenter

Det var bare Høyre og Frp som stemte mot saken i formannskapet, Høyre med 4 stemmer og Frp med én stemme.

– Vi har behandlet en klagesak på et tidligere vedtak der det var enstemmighet på å ikke gjøre det på grunn av at man mente at det ikke var tospråklig. Der har flertallet åpenbart tatt til følge klagen. Høyre mener at det ikke var noen nye momenter som tilsa at vi skulle endre på vedtaket og derfor sto vi på det, sier Paul Rosenmeyer fra Høyre.

– Ikke naturlig med samiske stedsnavn

De ønsker ikke samiske stedsnavn fordi det ikke er naturlig.

– Vi mener at det skal være samiske stedsnavn der det er naturlig, der man bruker stedsnavnene. Det er ikke naturlig å bruke det i Narvik og forsåvidt ikke i bygdene heller. Vi velger å vektlegge de tilbakemeldingene som kom i sin tid fra diverse organisasjoner i de berørte områdene om at de samiske stedsnavnene ikke var i bruk.

Rosenmeyer sier at han har fått signaler om at det kan være flere som vil støtte deres forslag til vedtak i bystyret, at man skal avvise klagen fordi det ikke er dokumenter på at bynavnet har noe eget samisk nedarvet navn, og at man også opprettholder vedtaket fra 2011 når det gjelder samiske navn for tettstedene Bjerkvik, Fagernes og Beisfjord.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK