Hopp til innhold

Forundret over gruve-nei, men vil ikke tvinge Kautokeino

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, Helga Pedersen vil ikke dytte gruvedrift på kommuner i Finnmark som sier nei til dette, men er forundret over vedtaket til Kautokeino kommunestyre.

Helga Pedersen

Arbeiderpartiets parlamentariske leder vil ha mineraldrift til Finnmark, men forstår Kautokeino kommunes skepsis mot gruvedrift.

Foto: Lucian Muntean / NRK

– Jeg er veldig overrasket over vedtaket. Spørsmålet man behandlet var ikke ja eller nei til det konkrete prosjektet, men de sa jo nei til å få en oversikt over hvilken sysselsettingseffekt det vil gi, hvor mange jobber man vil regne med å kunne få og hvilke konsekvenser det vil få for reindrifta.

Mener de går glipp av mye

Helga Pedersen har tidligere uttrykt klart at gruvedrift er nødvendig også for den samiske kulturen og at hun ønsker gruvedrift i fylket.

Pedersen er overrasket over vedtaket, så mener hun at kommunen har rett til å bestemme selv om de vil ha gruvedrift eller ikke.

Kommunestyremøte i Kautokeino

Representanter fra Samefolkets parti under kommunestyremøte i Kautokeino i april, da flertallet stemte mot gruvedrift i kommunen.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Vi har lokaldemokrati her i landet og det er selvfølgelig Kautokeino kommunestyres soleklare rett å gjøre det vedtaket de har gjort.

Helga Pedersen syns likevel at det er synd at kommunestyret vedtok slik de gjorde og mener samekommunen kan gå glipp av mange arbeidsplasser.

Forstår skepsis

– Når vedtaket har blitt slik det har blitt, så oppfatter jeg også at det ligger en grunnleggende skepsis til at Biedjovággi-prosjektet ville bidratt til å bygge lokalsamfunnet, sier hun

Hun legger til at mange har vært redd for at bedriften ville flytte inn arbeidskraft som pendler og at Kautokeino samfunnet ville sitte igjen med miljøkonsekvensene, men ikke arbeidsplasser på lang sikt.

Dette er momenter Helga Pedersen mener gruveselskaper må huske.

Forventer bedre forarbeid

Pedersen sier at andre aktører som skal inn i Finnmark, må legge dette på hjertet og være veldig tydelig på hvordan gruvedrift og mineraldrift i fremtiden skal bidra til å skape lokale arbeidsplasser og bygge lokalsamfunn..

– Man ikke kan forvente at Kautokeino og andre bygder i Finnmark skal si ja til prosjekter som gir konsekvenser for miljøet og i mange tilfeller for reindrifta, uten at man skal sitte igjen med mange arbeidsplasser og en lysere fremtid for lokalsamfunnet.

Derfor mener hun at man må jobbe for langsiktige planer som fylkesungdom kan basere seg på.

- Lokaldemokratiet er de som best vet hvordan ivareta

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK