Hopp til innhold

Sven Engholm fikk hederspris for sitt arbeid

Engolm fikk hederspris i går for arbeidet han har gjort for Finnmarksløpet og for langdistansesporten.

Sven Engholm prater med Ralph Johannessen i Karasjok

Sven Engholm (til venstre) fikk hederspris fordi han betydd mye for hundekjøringssporten.

Foto: Fot: Rune N. Andreassen

Sven Engholm fra Karasjok ble hedret fordi han har betydd mye hundekjøring og fordi Engholm har fått ungdommen til å begynne med hundekjøring. Han har dessuten også hjulpet mye til under hundekjøringer, og han har lært bort kunnskapen sin om hundekjøring til ungdommer. Og derfor ble han i går overrakt hederspris.

– Det var rørende og helt uventet at jeg skulle få en slik pris. Jeg har vært med helt i begynnelsen da Finnmarksløpet ble startet opp. Jeg har jo fortsatt hunder og arbeider med hunder, for å si det på en annen måte så har jeg fortsatt hundeskitt under neglene. Men det var veldig artig å få en slik hederspris, ler han.

Fremdeles aktiv

Sven Engholm forteller at han fremdeles er aktiv i hundekjøringsmiljøet.

– Jeg er fremdeles veldig aktiv i miljøet, jeg er aktiv i avlssiden og vi utveksler hunder. Det er veldig trivelig at jeg fremdeles har en funksjon i utviklingen av langdistansesporten spesielt i Norge og i hele Europa, sier han.

Positivt at unge deltar i Finnmarksløpet

I år er det fire deltakere i 16–17 års alderen som deltar i Finnmarksløpet, og det mener Engholm er positivt for langdistansesporten.

– Det er veldig positivt at ungdommer deltar i Finnmarksløpet. Det er jo med på å utvikle langdistansesporten i fremtidsperspektivet, når man satser på unge. Mine barn er oppvokst i Karasjok og er oppvokst på en hundeslede. Det er utrolig berikende for unge å få lov til å sysle med denne sporten. Men det er jo kostnadskrevende og man trenger et apparat rundt seg og også familien som er med på å støtte opp. Jeg syns at når man ser fire deltagere i juniorklassen, så er det en svært når man sammenligner Finnmarksløpet for 25 år siden til i dag. Så jeg synes at det er svært bra, forteller han.

Og selv om Sven Engholm har fått hederspris, så vil han ikke slutte med hundekjøring.

– Jeg er fulltidsansatt som hundekjører, det er mitt hele og ene yrke, så jeg kommer til å fortsette med det, sier han til slutt.

Korte nyheter

  • Saia Stuengs ungdomsroman nominert til en av Nordisk råd sine priser

    Loga sámegillii.

    Saia Stueng sin nordsamiske ungdomsroman «Hamburgerprinsessa – Lever bare en gang» er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2024. Romanen ble gitt ut i 2023.

    Det skriver Nordisk råd i en pressemelding.

    Flere av årets nominerte undersøker eksistensielle spørsmål om livet og døden, og et annet tilbakevendende tema er menneskets relasjon til naturen, står det skrevet i pressemeldinga.

    Vinneren offentliggjøres 22. oktober.

    Saia Stuenga ođđa girji: Hamburgerprinseassa - Eallá dušše oktii
    Foto: Davvi girji
  • Saia Stuenga girji evttohuvvon ovtta Davviriikkaid ráđi bálkkašumiide

    Les på norsk.

    Saia Stuenga nuoraidromána «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii», mii almmuhuvvui 2023:s lea evttohuvvon Davviriikkaid ráđi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa bálkkašupmái.

    Dan čállá Davviriikkaid ráđđi preassadieđáhusas.

    Máŋga dán jagi evttohuvvon girjjiin fátmmastit gažaldagaid eallima ja jápmima birra, ja okta fáddá lea olbmo ja luonddu gaskavuohta, čállá ráđđi preassadieđáhusas.

    Vuoiti almmuhuvvo golggotmánu 22. beaivvi.

    Saia Stuenga ođđa girji: Hamburgerprinseassa - Eallá dušše oktii
    Foto: Davvi girji
  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er basert på ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er basert på ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.