– En samfunnsengasjert ildsjel

– Hun er en samfunnsengasjert ildsjel. Hun har hatt, og hun har en ukuelig pågangsvilje, forteller ordfører i Tysfjord kommune, Tor Asgeir Johansen.

Ordføreren forteller videre at Karlsen har stått på når det kommer til spredning av kunnskap og forståelse for personer med demens og deres pårørende. Hun har også kjempet for viktigheten av at samiske pasienter blir møtt med eget språk når sykdommen inntreffer.

– Jeg har hatt mange gode, interessante samtaler meg Inga, og det er verdt å lytte når hun snakker. Det har jeg fått med meg. Hun har bidratt mye til at jeg har fått økt forståelse, og det vil jeg takke Inga for i dag. Dette er velfortjent, og jeg gratulerer så mye, sier Johansen.

En liten del av samfunnsplikten

Æresgjesten takket ordføreren for tildelingen.

– Først må jeg si at det ikke er første gang at ordføreren tildeler meg en medalje. Dette er den andre medaljen i år. Og ordfører, jeg syns det holder for en god stund, humrer Inga Karlsen etter å ha mottatt Kongens fortjenstmedalje.

– Jeg føler meg liten og uverdig til denne store medaljen, sier Karlsen.

Hun mener selv at hun bare har gjort en liten del av sin samfunnsplikt når hun har stilt seg som talerør for det hun omtaler som det tause folk.

• Les også: Får Kongens fortjenstmedalje

Ikke alene om prisen

Karlsen vil ikke ta hele æren for denne prisen selv. Hun mener noe av æren tilhører demensforeningen i Tysfjord.

– Jeg vil rette en takk til demensforeninga, fordi jeg forstår at jeg har fått denne medaljen for jobbing med demente og samiske eldre, men jeg er ikke alene. Jeg deler denne medaljen med demensforeningen, forteller hun.

Helt ubeskrivelig

Kasserer i Tysfjord demensforbud og forslagsstiller bak fortjenstmedaljen, Elin Øgsnes, forteller at Karlsen ble nominert på grunn av hennes urokkelige innsats for å få opplysninger om demenssaker og Alzheimer.

– Jeg har kjent henne og sett hennes pågangsmot for å ta vare på sine, spesielt språkmessig.

Øksnes forteller om et tilfelle hvor pleiere trodde en pasient slo seg vrang. Men det viste seg at pasienten hadde glemt det norske språket. Og når Inga snakket samisk med vedkommende løste alt seg.

– Og det har jeg sett flere ganger, sier Øgsnes.