Hopp til innhold

5500 flyktninger og migranter over Storskog

Én million flyktninger og migranter har kommet til Europa i år, opplyser Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Storskog

Det har vært stor pågang ved Storskog Grensestasjon i år. Mange har kommet via sykkel, fordi det ikke er lov å gå over grensen.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

972.500 flyktninger og migranter hadde mandag kveld krysset Middelhavet og Egeerhavet i skrøpelige farkoster, mens 34.000 hadde tatt seg fra Tyrkia og inn i Bulgaria og Hellas via fastlandet.

Det store flertallet av flyktningene, 816.752, kom sjøveien fra Tyrkia til Hellas, og de aller fleste av dem kom fra krigsherjede land.

Annenhver båtflyktning har ifølge IOM vært syriske, mens rundt 20 prosent har kommet fra Afghanistan og 7 prosent fra Irak.

Grensestasjonen Storskog i Kirkenes har merket stor pågang av flyktninger og migranter som ønsker å komme seg til Norge. NRK får opplyst at det hittil i år har vært i overkant av 5500 personer som har kommet via Storskog.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EUROPE-MIGRANTS/GREECE Syrian refugees arrive on a raft, in rough seas, on a beach on the Greek island of Lesbos

De aller fleste flyktningene som har kommet til Europa i år, har kommet sjøveien via Tyrkia til Hellas.

Foto: GIORGOS MOUTAFIS / Reuters

4000 druknet eller savnet

– Fremmedskepsisen øker flere steder, så det er viktig å påpeke at flyktninger og migranter bidrar positivt til samfunnet der de lever og at de slutter opp om europeiske verdier, sier FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres.

– Migrasjon er uunngåelig, det er nødvendig og det er ønskelig, sier IOMs leder William Lacy Swing.

– Men det er ikke nok å telle hvor mange som kommer, eller de nærmere 4.000 som har druknet eller er meldt savnet i år. Vi må også handle. Migrasjon må være lovlig og trygt for alle, både for migrantene selv og for landene som blir deres nye hjem, sier Lacy Swing.

Korte nyheter

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Britta Marakatt-Labba utnevnt til æresmedlem

    Loga sámegillii.

    Britta-Marakatt Labba ble utnevt til nytt æresmedlem i Samisk Kunstnerforbund under forbundets årsmøte 14. april. Det skriver de i en pressemelding.

    Over 23.000 besøkende de to første ukene på Marakatt-Labba utstilling.

    «For hennes eksepsjonelt kvasse sting som spenner over kunstverdenen. Hennes kunstneriske arbeid har formidlet samiske historier, følelser og levekår gjennom kunst. Med sine unike verk har hun blitt en av de mest fremtredende samtidskunstnerne.»

    Det er en del av begrunnelsen for hvorfor Marakatt-Labba utnevnes som æresmedlem.

    Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» fikk en sekser av NRKs kunstkritiker.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Britta Marakatt-Labba ođđa gudnemiellahttu

    Les på norsk.

    Britta Marakatt-Labba lea Sámi Dáiddačehpiid Searvvi ođđa gudnemiellahttu. Dan mearridii Sámi Dáiddačehpiid searvvi jahkečoahkkin cuoŋomanu 14. beaivvi, čállet preassadieđáhusas.

    Guovtti vahkkus fitne 23.355 olbmo Nationálamuseas geahččamin Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhusa.

    «Su erenoamáš bastilis sákkaldagain mat johtet miehtá dáiddamáilmmi. Su dáiddalaš barggut leat gaskkustan sámi muitalusaid, dovdduid ja eallindiliid dáidaga bokte. Su erenoamáš dáidagiin lea šaddan okta dain eanemus mearkkašahtti dálá áiggi dáiddáriin.»

    Die lea oassi searvvi ákkastallamis, ahte manne Marakatt-Labba válljejuvvo gudnemiellahttun.

    Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhus, «Bastilis sákkaldagat» oaččui guđeča NRK:a dáiddaárvvoštallis.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta