NRK Meny
Normal

En kunst som bare et fåtall kan

Å brenne tjære var vanlig på mange gårder før. I dag er det et fåtall som kan denne kunsten. Men minnene etter det som før var en viktig næring er registrert og tatt vare på.

Sist helg fikk vi overvære tjærebrenning under Villmarksdagene i Beiarn. Aksel Skoglund og hans medb

Sist helg fikk vi overvære tjærebrenning under Villmarksdagene i Beiarn. Aksel Skoglund og hans medbrennere gjør nå dette for å holde kulturen vedlike, og for moro skyld.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Flere gårder var avhengige av den inntekten som ei tjæremile kunne gi, og ei tjæremile var en meget viktig inntektskilde.

Det forteller Torill og Knut Sivertsen fra Beiarn i Nordland, som har registrert og katalogisert 60 tjæremiler i Øvre Tollådal i Beiarn. Et viktig bidrag for å bevare minnene etter en forgangen tid.

– Antallet tjæremiler, og størrelsen på dem tyder på at det har vært en betydelig furuskog i Tollådalen en gang i tiden, og folk som har nyttiggjort seg dette, både med tanke på tjære, og kull til smiene.

Og dette var nok i tolvte time, mens ennå folk husker hvordan og hvor. For det er ikke så mange som kan lese disse kulturminnene lenger. Kunsten og kulturen med å brenne tjæremile er jo omtrent helt borte.

Torill og Knut Sivertsen i en av de galme tjærgrøvene i Tollådalen med den omfattende prosjektbeskr

Torill og Knut Sivertsen i en av de gamle tjærgrøvene i Tollådalen med den omfattende prosjektbeskrivelsen deres.

Foto: Sander Andersen / NRK

Økonomisk betydning

Å brenne ei tjæremile hadde veldig stor økonomisk betydning for gårdene, særlig i avsidesliggende strøk. Og folk da var jo avhengige av tjære som ble brukt til å smøre båter med, til impregnering og til medisinsk bruk. Og kulla som ble igjen ble brukt i smia.

Den største mila som ekteparet har hørt om, og som er registrert, var på 53 tønner tjære, noe som tilsvarer rundt 6.000 liter. Mila var 18 meter i diameter.

– Å lage tjæremile og brenne tjære var en meget viktig del av utmarksnæringa. Det var jo jakt og fangst, og små-kreatur etter at reindrifta tok slutt her i dalen. Og så skogen da, der tjærebrenning var en vesentlig del av innkomsten, særlig i øvre del av bygda.

Det svarte gullet for mange gårder før i tiden. Aksel Skoglund kan bare konstatere at kvaliteten er

Det svarte gullet for mange gårder før i tiden. Aksel Skoglund kan bare konstatere at kvaliteten er utmerket.

Foto: Sander Andersen / NRK

Viktig for kommende generasjoner

Resultatet av dette prosjektet til ekteparet Sivertsen er en telefonkatalog-tykk prosjektbeskrivelse av de 60 milene de har funnet og registrert med bilder og beskrivelse av hver enkelt tjæremile i Øvre Tollådal.

Og om dette vil de mere enn gjerne reise rundt for å berette mere om til kommende generasjoner om en viktig næring, og en kunst som svært få i dag orker og mestrer.

– En glemt kultur som vi synes det er viktig å sette fokus på, og formidle videre.