En gledens dag

Med de samiske fargene og Røyrvik kommunes sølvfarge iblandet, knyttet Sametingsråd Ellinor Marita Jåma og Røyrviks ordfører Arnt Michelsen bånd sammen for å markere at det samiske språksenteret – Gieleaernie er åpnet.

Bånd knyttes

Istedet for å klippe et bånd, fletter Røyrviks ordfører Arnt Michelsen og sametingsråd Ellinor Marita Jåma et 'åpningsbånd' i de samiske fargene og Røysviks egen sølvfarge.

Foto: Kjell Roger Appfjell / NRK

– Nå har det kommet en dag der vi kan feire en milepæl. Vårt sørsamiske språksenter skal offisielt åpnes, sier ordføreren.

Stort oppmøte

Det var mange folk som hadde møtt opp for å ta del i markeringen i Røyrvik, og med sin gode humor og til mye latter fortalte ordføreren at han i det siste har hatt kurs på sitt kontor der han hadde trent litt på oppgaven med å flette band, og han var en stolt mann i går når han endelig etter mange år kunne si at:

– Dette klarte vi!

Båndet ble deretter overrakt til språksenterets leder Tove Mette Jåma Wigdahl. Det var mange som hold taler og kom med gratulasjoner. Det var både barnesang og joiking under åpningen av senteret.

Lang vei

I Røyrvik har de jobbet i nesten ti år med å bli en samisk forvaltnings kommune og fra januar 2013 ble de offisielt tospråklig. Under sin åpningstale roste ordfører Arnt Michelsen alle de som har vært pådrivere for at de skulle få dette til, og han ser med spenning på det arbeidet som skal foregå og hvordan dette vil påvirke kommunen.

– Tar vi i mot dette med et åpent sinn så tror jeg at dette blir veldig bra og at det vil skape en betraktelig sterkere kommune.

Under sin tale la også Ellinor Marita Jåma vekt på det gode arbeidet som kommunen har gjort. Hun fortalte at Røyrvik er en foregangskommune for andre kommuner som vurdere å bli en forvaltnings kommune på hvordan man kan jobbe for å bli tospråklig.

– Røyrvik har gjort et utrolig godt forarbeid i forkant av at de ble innlemmet i forvaltningsområdet. De har brukt mange år på å forberede seg, de har kjørt mange prosjekter som gjorde at de var veldig godt rustet når de til slutt sendte søknad om å bli innlemmet i forvaltningområdet. De har i tillegg gjort prosjekter og synliggjort en aktivitet som også gjorde at det var enkelt når vi fikk en søknad om å få etablert et språksenter.

– De har inkludert befolkningen i prosessen og dette har vært viktig for at Røyrvik skulle lykkes, sier Jåma.

Veldig stolt

Jåma, som selv er fra Røyrvik, forteller at hun er stolt og at hun kjenner en enorm glede for at det har blitt etablert et språksenteri hjemkommunen.

– Jeg syns det er veldig spesielt at det er jeg som får den æren på vegne av sametingsrådet å åpne språksenteret i min egen kommune. Det er stort.

Stort program

Etter den offisielle åpningen av språksenteret var gjort, fikk gjestene ta del i både foredrag, paneldebatt og en boklansering på Røyrvik gjestegård.
Temaet for dagen var dette med identitet. Hvordan blir den samiske identiteten og kulturen påvirket av litteraturen og samisk teater.

Førsteamanuensis ved UiT, Harald Gaski innledet med et foredrag om samisk litteratur der han trakk frem betydningen de samiske forfatterne som Nils Aslak Vaelkeapää, Johan Turi og Anders Fjellner for å nevne noen, har betydd for samisk identitet.

Videre Snakket leder ved Åarjelhsaemien Teater, Ada Einmo Jurgensen, om hvordan samisk teater kan være identitetsskaper. Disse to foredragene var grunnlaget for en paneldebatt etterpå.

Til slutt så lanserte bokforlaget Callit Lagadus og forfatter og forsker Lena Kappfjell ved UiT en sørsamisk satirebok og et teksthefte i sørsamisk for videregående skole.