Hopp til innhold

Rekordhøy forhåndsstemming ved sametingsvalget: – Uhemmet positivt

Én av fem har allerede forhåndsstemt ved sametingsvalget uken før valgdagen.

Sametinget har ingen planer om å gi stemmehungrige ikke-samer rett til å bestemme.

KAMP OM PLASSENE: Hit vil de samiske politikerne: Sametinget i Karasjok. Det er 39 ledige seter og om én uke avgjøres hvem som blir valgt inn i tinget.

Foto: TROND ODIN MYHRE JOHANSEN / NRK

3904 personer har så langt forhåndsstemt ved sametingsvalget. Det opplyser Valgdirektoratet til NRK mandag. Forhåndsstemmene gjelder til og med søndag 5. september og utgjør 19,5 prosent av alle stemmeberettigede.

Det er 20.005 personer som kan stemme ved sametingsvalget i 2021.

– Dette er uhemmet positivt, sier Eivind Yrjan Stamnes, Arbeiderpartiets tredjekandidat ved Sør-Norge valgkrets.

– Det gir meg ekstremt mye glede at så mange har forhåndsstemt, sier Andine Knudtson, Høyres førstekandidat ved Sør-Norge valgkrets.

Bildemontasje av Eivind Yrjan Stamnes og Andine Knudtson

UNGE POLITIKERE: Eivind Yrjan Stamnes (Ap, til venstre) og Andine Knudtson (H)

Foto: Privat/Anders Boine Verstad / NRK

Én av fem stemmeberettigede har så langt avlevert sin stemme ved sametingsvalget, og det er en ny rekord.

Hvis man sammenligner antall forhåndsstemmer for samme periode ved forrige valg i 2017, så har antall forhåndsstemmer økt med 6,6 prosentpoeng.

Det betyr at det er 1.563 flere forhåndsstemmer ved årets valg én uke før valget.

– I år kan det kanskje være spesielt mange som forhåndsstemmer på grunn av pandemien, siden de er bekymret for trengsel i valglokalene på valgdagen. Men så er det vanskelig å si, hvor mye som skyldes en slik generell trend i retning av flere forhåndsstemmer, og økt deltakelse i valget.

Det sier valgforsker Jo Saglie som er statsviter ved Institutt for samfunnsforskning. Han har blant annet forsket på sametingsvalget.

Statsviter og forsker Jo Saglie

VALGFORSKER: Jo Saglie.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Tilbake i 2017 stemte 12,9 prosent av alle stemmeberettigede én uke før valget og totalt avleverte 5849 personer sin stemme i sametingsvalget.

Tror ikke på valgrekord

Til sammenligning har 973.866 personer forhåndsstemt ved stortingsvalget, det vil si at en av fire stemmeberettigede har avlevert sin stemme. Dette tilsvarer 25,1 prosent av alle stemmeberettigede.

Selv om flere har forhåndsstemt så langt ved årets valg, kan ikke valgforskeren enda slippe jubelen løs, og si at det kan bli en rekordoppslutning ved sametingsvalget.

– Nå har det vært slik i mange år at det har vært flere velgere som har registrert seg i manntallet, og flere som har stemt. Men økningen i manntallet har vært større enn økningen i de som faktisk stemmer, sier Saglie og fortsetter:

– Det er nok slik at når stadig flere registrerer seg, så vil det jo komme inn flere velgere som ikke er så interessert og har så sterk tilknytning til det samiske, sier Saglie.

Stemmeurne

STEMMER: Det er mulig å forhåndsstemme frem til 10. september. Selve valgdagen er mandag 13. september.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Men denne trenden snudde ved valget i 2017. Da var økningen i antall stemmer sterkere enn økningen i manntallet. Valgdeltakelse var på 70,3 prosent, som var ny stemmerekord i antall avgitte stemmer.

– Særlig viktig at ungdommen stemmer

– De som ikke har stemt enda er vel fortsatt litt usikker. Det er kanskje 20, 10 eller 1 stemme som kan skille om man kommer inn eller ut av Sametinget. Det er særlig viktig at ungdommen stemmer, for vi blir jo i særlig stor grad påvirket av dette valget, sier Stamnes i Ap.

Før årets sametingsvalg har det vært knyttet en del trøbbel til valgmanntallet. Valgdirektoratet og Skatteetaten ble innkalt til et hastemøte etter at Sametinget oppdaget feil i valgmanntallet.

En glipp i registreringstidspunkt gjorde at personer som ble meldt inn i tide, ikke ble registrert i manntallet. I ettertid har Sametinget forsikret at alle som er i manntallet, skal få stemme.

Sametingets plenumsmøte i mars

PLENUM: Slik ser det ut når de 39 sametingspolitikerne er tilstede ved plenumsmøter.

Foto: Sámediggi/Sametinget

– Jeg håper at flere stemmer og at vi får en høy valgdeltakelse. Det er flere som har meldt seg inn i valgmanntallet i år, og det er viktig å nå også de som politiker og listetopp, sier Høyres Knudtson.

Blant de store sakene og diskusjonene før årets sametingsvalg handler om den nye sametingspresidenten skal snakke samisk eller ikke. De unge velgere vil ha en samisktalende president, mens syv av ti sametingspolitikere mener presidenten ikke må kunne samisk.

Mandag 13. september er årets stortings- og sametingsvalgdag, og det er mulig å forhåndsstemme frem til 10. september.

Her er de mest aktuelle kandidatene som kan komme inn på Sametinget etter valget:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK