La ned roser til minne om falne landsmenn

Ambassadør Suzana Boškovič-Prodanovič hedret minnet til 263 jugoslaviske fanger, som mistet livet i en dødsleir i Karasjok under andre verdenskrig.

Svein Atle Somby og Suzana Boškovič-Prodanovič

ÆRET SINE FALNE LANDSMENN: Ordfører Svein Atle Somby og Suzana Boškovič-Prodanovič foran minnebautaen for de falne jugoslaviske fangene. Ambassadøren la ned roser ved minnebautaen.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Jeg er veldig takknemlig på vegne av min regjering og det serbiske folk for at innbyggerne i Karasjok gjennom denne minnelunden hedrer minnet om de som mistet livet langt hjemmefra, sa Suzana Boškovič-Prodanovič i sin tale.

Svein Atle Somby og Suzana Boškovič-Prodanovič

Suzana Boškovič-Prodanovič gikk sammen med ordfører Svein Atle Somby inn i den jugoslaviske minnelunden.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Av til sammen 4044 politiske fanger fra Jugoslavia, var det knapt 1700 som overlevde oppholdet i Norge. Karasjok var en av de fem SS-leirene i Norge, og var en av de verste leirene i hele landet.

Fangene i Karasjok skulle arbeide på veien til Finland. I åpningstalen sa den tyske sjefsingeniøren følgende da han kom til Karasjok: Det er 18 kilometer til Finland og for hver 50 meter skal det ligge èn død. Fangene skjønte fort at de ikke var kommet hit for å arbeide, men for å dø, opplyste historiker Michael Stokke da han besøkte Karasjok i 2013.

De ble sendt nordover for å utryddes, og i mellomtiden fikk de bygge veier og jernbane.

Veldig få overlevde

Til Karasjok kom det 374 jugoslaviske fanger i juli 1942. 111 overlevde. 263 døde. Det vil si at 70 prosent av fangene som kom til Karasjok ikke overlevde. Bare Beisfjord er verre med 82 prosent døde på fire måneder.

– De fleste var serbere og nesten ingen av dem hadde hørt om Norge før de kom hit. For dem føltes det nesten som å komme til en helt annen planet, sier Boškovič-Prodanovič.

Jugoslav-fanger bygger veien mellom Karasjok-Karigasniemi

BLODVEIEN: Jugoslaviske fanger som bygger veien mellom Karasjok og Karigasniemi i Finland under 2. verdenskrig. Dette bildet er tatt tidlig på høsten av en tysk presseoffiser, før fangene var utmagret på grunn av lite mat og tidvis bestialsk behandling fra fangevokterne.

Foto: Bundesarchiv, Federal Archives of Germany

– De ble behandlet ekstremt dårlig av SS-soldatene, men opplevde å få stor støtte og hjelp fra samene i Karasjok, sa Boškovič-Prodanovič i sin tale.

– Vi må aldri glemme

Den serbiske ambassadøren til Norge var med en gruppe på åtte kvinnelige ambassadører, som mandag besøkte Karasjok.

De representerer Serbia, Polen, Estland, Belgia, Latvia, Palestina, Georgia og Filippinene. Besøket i den jugoslavske minnelunden ble følelsesladet.

– For meg er dette en spesiell visitt. Jeg er den første serbiske ambassadøren som besøker dette stedet og kan gjøre ære på mine landsmenn, som mistet sine liv langt, langt borte fra sitt hjemland, sier hun.

Mamma Karasjok Kirsten Svineng og Josif Broz Tito

HEDRET AV TITO: Kirsten Svineng, kjent som Mamma Karasjok, hjalp mange jugoslaviske krigsfanger med mat, klær og god omsorg. Flere år etter krigen ble hun invitert til Beograd, der hun ble hedret av statsminister Josip Broz Tito.

Foto: Hordnes, Arild / SCANPIX

Ordfører Svein Atle Somby sier at mishandlingen av de jugoslaviske krigsfangene er en særdeles mørk del av Karasjoks historie. Samtidig viser det som skjedde at karasjokingene kan og vil hjelpe folk i ytterste nød.

– Dette må aldri gå i glemmeboken. Vi må aldri glemme, understreker Somby overfor NRK.

Korte nyheter

  • Árvvoštallet njoarostan-NM gilvvu lágidit

    Otne galgá Sámi valáštallanlihttu ja Midnight Sun Marathon mearridit lágidit go heargevuodjingilvvuid ja njoarostangilvvuid Romssas dán jagi. Koronaeastadandoaimmat dahket ahte eai sáhte Storgatas gal lágidit dáid doaluid. – Sii galget dál iskkat sáhttet go NM-njoarosteame ja heargevuodjima lágidit eará báikkiin Romssas, čilge Midnight Sun Marathona beaivválaš jođiheaddji Nils I. Hætta. Njoarostangilvu ja heargevuodjimat galget lágiduvvot guovvamánu viđat ja guđát beivviid Romssas.

    NM i lassokasting. Tromsø 7. februar 2009.
    Foto: Håkon Isak Vars / NRK
  • Vejolaš njihtanášši Deanus

    Deanu gielddadirektevra bivdá politihkkariid juolludit ruđa mainna iskagohtet vel ovtta vejolaš njihtanášši gielddas. Maŋimuš áššis lea sáhka imašlaš rehkegiin main leat máksán virgealmmuhusaid Ruoŧas, 400.000 kruvnna ovddas. Ii nu stuorra ášši go dat vuosttaš mas lea sáhka birrasii 20 miljovnna kruvnnas. Gielddas dáhttot diehttit lea go vejolaš fidnet ruovttoluotta dáid ruđaid bargis gean navdet njihtanášši duogábeale. Dát bargi ii loga iežas sivalaččain ja lohká váilevaš oahpahusa gielddas duogáš dán áššái. Les saken her

    Kommunedirektør Inger Eline Eriksen Fjellgren i Tana, leder i kontrollutvalget Alf Børresen.
    Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK
  • - Bissehit koronanjoammuma

    Otne ja ihttin sádde Álbmotdearvvašvuođainstituhtta, FHI njealja miljovnna teakstadieđu buot ássiide Norggas njoammubissehan applikašuvnna Smittestopp birra. – Dát diehtu manná buohkaide badjel 16 jagi ja mihttu lea olbmuid hástalit geavahišgoahttit dán app:a, lohká Álbmotdearvvašvuođainstituhta direktevra Camilla Stoltenberg. FHI vuordá koronanjoammuma olu lassánit čuvvovaš vahkkuid, nu oaivvildit ge dán app:a Smittestopp buorre veahkkeneavvun. Jos dieđiha dán bokte ahte dus lea korona, de fidnejit maid olbmot geat du láhka leat leamaš dieđu vejolaš koronanjoammuma birra.

    Camilla Stoltenberg FHI
    Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK