– Jeg er veldig takknemlig på vegne av min regjering og det serbiske folk for at innbyggerne i Karasjok gjennom denne minnelunden hedrer minnet om de som mistet livet langt hjemmefra, sa Suzana Boškovič-Prodanovič i sin tale.
Suzana Boškovič-Prodanovič gikk sammen med ordfører Svein Atle Somby inn i den jugoslaviske minnelunden.
Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRKAv til sammen 4044 politiske fanger fra Jugoslavia, var det knapt 1700 som overlevde oppholdet i Norge. Karasjok var en av de fem SS-leirene i Norge, og var en av de verste leirene i hele landet.
Fangene i Karasjok skulle arbeide på veien til Finland. I åpningstalen sa den tyske sjefsingeniøren følgende da han kom til Karasjok: Det er 18 kilometer til Finland og for hver 50 meter skal det ligge èn død. Fangene skjønte fort at de ikke var kommet hit for å arbeide, men for å dø, opplyste historiker Michael Stokke da han besøkte Karasjok i 2013.
De ble sendt nordover for å utryddes, og i mellomtiden fikk de bygge veier og jernbane.
Veldig få overlevde
Til Karasjok kom det 374 jugoslaviske fanger i juli 1942. 111 overlevde. 263 døde. Det vil si at 70 prosent av fangene som kom til Karasjok ikke overlevde. Bare Beisfjord er verre med 82 prosent døde på fire måneder.
– De fleste var serbere og nesten ingen av dem hadde hørt om Norge før de kom hit. For dem føltes det nesten som å komme til en helt annen planet, sier Boškovič-Prodanovič.
BLODVEIEN: Jugoslaviske fanger som bygger veien mellom Karasjok og Karigasniemi i Finland under 2. verdenskrig. Dette bildet er tatt tidlig på høsten av en tysk presseoffiser, før fangene var utmagret på grunn av lite mat og tidvis bestialsk behandling fra fangevokterne.
Foto: Bundesarchiv, Federal Archives of Germany– De ble behandlet ekstremt dårlig av SS-soldatene, men opplevde å få stor støtte og hjelp fra samene i Karasjok, sa Boškovič-Prodanovič i sin tale.
– Vi må aldri glemme
Den serbiske ambassadøren til Norge var med en gruppe på åtte kvinnelige ambassadører, som mandag besøkte Karasjok.
De representerer Serbia, Polen, Estland, Belgia, Latvia, Palestina, Georgia og Filippinene. Besøket i den jugoslavske minnelunden ble følelsesladet.
– For meg er dette en spesiell visitt. Jeg er den første serbiske ambassadøren som besøker dette stedet og kan gjøre ære på mine landsmenn, som mistet sine liv langt, langt borte fra sitt hjemland, sier hun.
- Les også:
HEDRET AV TITO: Kirsten Svineng, kjent som Mamma Karasjok, hjalp mange jugoslaviske krigsfanger med mat, klær og god omsorg. Flere år etter krigen ble hun invitert til Beograd, der hun ble hedret av statsminister Josip Broz Tito.
Foto: Hordnes, Arild / SCANPIXOrdfører Svein Atle Somby sier at mishandlingen av de jugoslaviske krigsfangene er en særdeles mørk del av Karasjoks historie. Samtidig viser det som skjedde at karasjokingene kan og vil hjelpe folk i ytterste nød.
– Dette må aldri gå i glemmeboken. Vi må aldri glemme, understreker Somby overfor NRK.
