Hopp til innhold

Ellinor (19) brøt sammen i tårer etter sterke scener i farens film

Den unge skuespilleren syns det var tungt å holde igjen følelser, da hun spilte hovedrollen i filmen «Lengsel etter nåtid».

Ellinor H. Jensen

STERKE FØLELSER: Ellinor H. Jensen debuterte som skuespiller i hennes fars film. Filmen inneholder sterke skildringer fra andre verdenskrig, blant annet det som skjedde på internatet Sarnes i Finnmark.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Enkelte scener i filmen gjorde så sterkt inntrykk at jeg brøt sammen i tårer, sier den unge skuespilleren.

Den unge skuespilleren Ellinor H. Jensen (19) måtte ta pauser under innspillingen, fordi hun ble emosjonell i scener hvor hun ikke skal være det.

– Jeg fikk vondt inni meg når jeg tenkte på det som har skjedd. Etter at jeg kom hjem fra filmingen gikk jeg inn på mitt rom og begynte å hylgrine, sier hun.

Selv om hun også ofte ble veldig kald under innspillingen, ofret hun alt for at filmen skal se bra ut.

Sterke krigsscener

Den 6. februar fikk NRK være med på den siste innspillingsuken av spillefilmen «Lengsel etter nåtid» i Sarnes, noen mil unna Norges nordligste punkt, Nordkapp kommune i Finnmark.

Innspilling til «Lengsel etter nåtid»

FILMINNSPILLING: Her er en av scenene som ble spilt inn. Det er Rein film som produserer filmen.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Filmen handler om andre verdenskrig, men det er ikke en typisk krigsfilm. Filmens handling blir ikke fortalt i kronologisk rekkefølge, men er delt opp i skildringer hvor hovedkarakteren tenker tilbake i tid.

– Det er så forferdelig å høre om historier fra krigen. Blant annet at alt i Honningsvåg ble brent ned, sier skuespilleren.

Les også: Tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark – en innføring

Ellinor Jensen debuterer som skuespiller på den storslagne filmen som hennes far, Knut Erik Jensen, lager.

Drømt om å lage filmen i ti år

Den suksessfulle regissøren Knut Erik Jensen (ekstern lenke) har ventet i ti år å få finansiering til spillefilmen «Lengsel etter nåtid», men nå har han endelig fått spilt inn filmen.

Han regisserte dokumentaren om Berlevågs mannskor «Heftig og begeistret» i 2001, som ble en stor kinosuksess.

Knut Erik Jensen

TRE KORTFILMER: Filmskaper Knut Erik Jensen (80) har tidligere regissert tre kortfilmer som er ryggraden i langfilmen, Lengsel etter nåtid.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Jensen forteller at publikum vil også se hvordan krigen gikk utover samene i filmen. Blant annet viser filmen en scene om reinflytting fra innlandet til kysten.

– Det kystsamiske ble så å si utryddet. Her forsvant både klesdrakt og mange mistet språket, sier filmskaperen Knut Erik Jensen.

Les mer om internathistorier i Finnmark:

Både ytre og indre rammen i krigsfilmen skjer på Sarnes internatet, hvor filmens siste scener ble spilt inn. Fortellingene på internatet skal kombineres med Jensens tidligere kortfilmer.

Jensen vil bruke musikken til joikeren Johan Anders Bær, og han ble også kontaktet av verdensstjernen Mari Boine.

– Hun sa jeg måtte bruke musikken hennes i filmen, avslutter Jensen med et smil.

Norsk dokumentarserie fra 1985. (1:6)
Forspillet. Finnmark og Nord-Troms opplevde krigens beinharde realiteter fra 1944. 400 000 tyske soldater rømte for livet med en overmektig sovjetisk hær etter seg. Tyskerne brant alt for å hindre sovjetisk framrykking. Knut Erik Jensen skildret dramaet rundt brenningen av den enorme landsdelen hvor han selv vokste opp, og gjenoppbyggingen som ble den viktigste oppgaven i Norge etter krigen.

Norsk dokumentarserie fra 1985. (1:6) Forspillet. Finnmark og Nord-Troms opplevde krigens beinharde realiteter fra 1944. 400 000 tyske soldater rømte for livet med en overmektig sovjetisk hær etter seg. Tyskerne brant alt for å hindre sovjetisk framrykking. Knut Erik Jensen skildret dramaet rundt brenningen av den enorme landsdelen hvor han selv vokste opp, og gjenoppbyggingen som ble den viktigste oppgaven i Norge etter krigen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK