Hopp til innhold

Historisk artikkel i Norges største motemagasin: – Jeg håper dette er et skritt i riktig retning

Norges største motemagasin hyller kvinner som har utmerket seg dette året. En av dem er Ella Marie Hætta Isaksen.

ELLE magasin 2020, viktige kvinner i Norge 2020

VIKTIGE KVINNER: Camilla Stoltenberg og Ella Marie Hætta Isaksen er blant årets klare og viktige stemmer.

Foto: ELLE Norge

Til sammen har Elle utnevnt 22 kvinner som klare og sterke stemmer i år.

Elle slår fast at Ella Marie Hætta Isaksen er en stemme for en hel generasjon og trekker frem Isaksens kamp for klimasaken og for å fremme samisk kultur.

Amerikanerne kommer sammen til sin viktigste høytid samtidig som koronasmitten når nye rekorder.

Ella Marie som gjest i Dagsrevyen etter utnevnelsen som sterk og klar stemme i Elle.

– Denne utnevnelsen er en stor ære for meg, spesielt siden jeg får denne anerkjennelsen sammen med mange andre kvinner som virkelig har blitt lagt merke til, sier Ella Marie Hætta Isaksen til NRK.

Isaken sier utmerkelsen gir henne motivasjon til å fortsette kampene.

– Jeg føler jeg har noe på hjertet og noe viktig å si, så jeg trives med det ansvaret, legger Ella Marie Hætta Isaksen til.

Ella Marie sier at det er veldig stort å sidestilles med kvinner som f.eks. Camilla Stoltenberg, Maud Angelica Behn og Gro Harlem Brundtland, men at hun ikke tenker på slike hedersbetegnelser de gangene hun engasjerer seg.

Maud Angelicas minneord til faren

VIKTIG UNG STEMME: Maud Angelica Behn oppfordret folk om å bry seg om psykisk helse i faren Ari Behns begravelse.

Foto: NRK

Historisk artikkel

Det aller mest bemerkelsesverdige i årets siste utgave av motemagasinet Elle, er den samiske artikkelen som Ella Marie har skrevet om seg selv. Dette har nemlig ikke skjedd i et norsk mote- og kvinnemagasin tidligere.

– Jeg håper dette kan være et skritt i riktig retning der vi er flinkere til å løfte frem samisk språk og kultur også i de store norske mediene, sier Ella Marie.

Ella Marie benyttet anledningen til å fortelle leserne hvor viktig samisk kunnskap kan være med tanke på naturvern i Elle artikkelen.

– Jeg skrev om hvorfor jeg bryr meg om naturen, og hvordan klimaendringer og arealinngrep påvirker reindriften, sier Ella Marie.

Ella sprenger barrierer

Kajsa Kemi Gjerpe er universitetslektor ved UiT og er svært glad for at Ella Marie har fått denne utnevnelsen.

Kajsa Kemi Gjerpe

FORBILDE FOR ANDRE: Kajsa Kemi Gjerpe syns at Ella Marie er med på å endre standarden og vise til andre hva som også kan gjøres.

Foto: privat

– Dette er selvfølgelig en viktig utnevnelse som er med på å løfte den jobben Ella Marie har gjort, med musikken sin, men også i sitt politiske engasjement, sier Kemi Gjerpe.

Kemi Gjerpe mener at magasinets anmodning til Ella Marie om å skrive sin tekst på samisk er en spesiell og historisk begivenhet.

– At magasinet publiserer teksten på samisk er svært viktig og bra. Dette viser tydelig at det samiske og minoritetssaker er viktige også for dem som norsk magasin, sier Kemi Gjerpe.

Kemi Gjerpe syns at Ella Marie er med på å sette ny standard.

– Ella Marie flytter på eksisterende barrierer, og når de først flyttes, er det sjelden de kommer tilbake, så hun har satt nye standarder og målsettinger.

Selvsagt utnevnelse

– Ella Marie var nok ett av de navnene som ble foreslått veldig tidlig i prosessen, sier Elle-magasins digitale redaktør Julie Marlen Engel Jenssen Leirvåg.

Julie Marlen Engel Jenssen Leirvåg, digitalredaktør, ELLE.

STOLT OVER SAMISK ARTIKKEL: Elle motemagasins digitale redaktør, Julie M. Engel Jenssen Leirvåg.

Foto: Pressefoto

Ella Marie har jo vært veldig synlig, ikke bare som artist, men også som en samfunnsengasjert kvinne, sier Leirvåg.

Selv om hun er ung, så hører hun til den generasjonen som ikke er redd for å åpne munnen når de føler at noe er viktig å snakke om, sier hun.

Leirvåg forteller at de i motemagasinet er svært stolte over at de nå publiserer en tekst på samisk. Elle er et magasin som finnes i 45 ulike land, og hvert land velger sitt eget innhold. Men de legger merke til hva som publiseres i Elle i andre land.

– Det kan hende at de i Elle i Tokyo vil fortelle om nettopp Ella Marie til sine japanske lesere, hvis de fatter interesse for henne, sier Leirvåg.

Baner vei for andre

Kajsa Kemi Gjerpe tror at Ella Marie baner vei for andre samiske ungdommer.

– I de fleste saker er det en person som må tråkke opp veien, for at andre skal våge å følge etter. Det er nettopp det Ella Marie har gjort, og dermed skapt muligheter for andre også, sier Kemi Gjerpe.

Ella Marie Hætta Isaksen forteller at hennes stemme fortsatt skal høres i fremtiden.

– 2021 blir et viktig år for min artistkarriere, og selvfølgelig vil jeg fortsette med å jobbe med saker som berører samisk språk, naturvern og vold mot kvinner, avslutter den nyutnevnte sterke og viktige stemmen Ella Marie.

Ella Marie Hætta Isaksen vil ikke at samisk kultur skal forbindes med kjøttkaker på boks. Fra P3morgen-sending 23.04.2020.

JOIKABOLLE-DEBATTEN: Ella Marie Hætta Isaksen vil ikke at samisk kultur skal forbindes med kjøttkaker på boks. Fra P3morgen-sending 23.04.2020.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK