– Du skal ha litt talent, dette er litt «entertaintment», litt klovneri, litt alvor og litt erotikk.
Det sier Elisabeth Heilmann Blind, skuespiller og maskedanser på Riddu-sletta denne helgen. Hun viser gjerne frem for de mange oppmøtte rundt teltet hvordan dansen tradisjonelt sett ble utført.
– Vi har beholdt tradisjonen i 3000-4000 år. Spesielt øst på Grønland ble den godt bevart, men i vest hvor vi ble mye raskere kolonisert forsvant tradisjonen sammen med sjamanismen og trommedans.
Heilmann Blind forteller at dansen ble tatt opp igjen for omlag 40 år siden, fordi den i dag er aktuell blant urfolk på Grønland. Den handler om å uttrykke frykt, humor og seksualitet.
– Vi lever som såkalte moderne mennesker i et høyteknologisk samfunn.
Danmark
I forkant av dansen bruker Elisabeth tid på å sminke seg, masken må på. Et sort ansikt med røde og hvite stiper. Det sorte står for det ukjente, det røde for kjærlighet og livet og det hvite symboliserer renhet.
Helt til slutt bruker hun tråd rundt ansiktet for å løfte opp nesen, og putter en pinne i munnen. Slik får hun deformert uttrykket, og er ikke lenger Elisabeth.
– Paradoksalt nok har jeg lært dansen i Danmark. Det låter rart at jeg som inutt skal lære meg en så gammel tradisjon i Danmark, men faktum er at jeg lærte meg den på en etnisk teaterskole.