1) Hva har vært suksessen med STN-ordningen?
– STN-ordningen har vært med på å sørge for nyetableringer og gründervirksomhet. Det har gjort at mange av de sentrale samiske næringer, som innenfor fiske, håndverk, jordbruk, utmarkshøstinger og reindrift, har kunnet utvikle seg. I tillegg har man fått nytenkning og innovasjon, og det har dukket opp flere nye næringsutøvere som finner nye nisjer. Også innenfor turisme har STN-ordningen hatt mye å si, det har ført til at det også i samiske områder har fått mulighet å nytte seg av turismen.
2) Hva har vært problematisk med ordningen slik den har vært og fortsatt er?
– Det største problemet er at det er for lite midler til å kunne være med på å gjøre en innsats for å skape nok arbeidsplasser i samiske områder. Næringsutøvere har som oftest store investeringer på mange millioner for å kunne etablere bedrifter, og midlene Sametinget har, strekker ikke til.
For eksempel er det stort behov i landbruket for å få fornyet driftsbygninger. Dette er dyrt og det er vanskelig å få til lønnsom drift etter slike investeringer. Det samme er innen fiskeri, store kostnader for kjøp av båt og rettigheter, gjør at få har investeringskapital.
På grunn av begrensede midler kan ikke Sametinget åpne for at alle skal få kunne søke om tilskudd fra denne ordningen, og mange samfunn faller utenfor ordningen.
3) Selv om mange har fått penger fra ordningen, har de aller fleste kommunene som er med i ordningen, opplevd nedgang i både antall sysselsatte og folketallet.
– Nedgang i folketallet er en nasjonal trend og har sammenheng med regjeringens sentraliseringspolitikk. Stadig flere av de offentlige arbeidsplassene sentraliseres til byene, samtidig er det vanskelig å etablere seg i de tradisjonelle primærnæringene. Med en negativ trend i de små samfunnene er det vanskelig å få finansiering og det legger begrensninger på nyetableringer.
a) Har ikke tilskuddene bidratt til å opprettholde (øke) antall arbeidsplasser og bosetting?
– Tilskuddene har bidratt til å motvirke en større fraflytting og motvirke negativ trend i arbeidsmarkedet. Samfunnene i STN-området er små og utsatte samfunn, de er derfor ekstra utsatt for regjeringens sentraliseringspolitikk. Med STN-midlene har man ennå en del aktivitet i mange samiske samfunn.
b) Ville nedgangen i sysselsetting og folketall vært større uten tilskuddene fra Sametinget?
– Ja det mener Sp. Det vil ha stor betydning hvis STN-ordningen forsvinner. Det vil ramme utvikling, innovasjon og nyetableringer, slik at det vil bli ennå færre arbeidsplasser.
4) Sametingets plenumsvedtak innebærer at det skal etableres en ny ordning, og at utvalgte kommuner får bli med i ordningen. Hvilke fordeler eller ulemper er det med en slik løsning?
– STN-området har vært utvalgte områder frem til i dag. Hvis flere kommuner skal inn i STN-området, vil det med dagens midler bli vanskeligere for de som er i områdene å få tilskudd. Det trengs et stort løft fra regjeringen i statlige overføringer til Sametinget.
5) Sammenlignet med tilskuddsbevilgningene fra Innovasjon Norge er tilskuddene fra Sametinget svært små. Hvordan kan Sametinget klare å øke potten til næringslivet i samiske områder?
– Sametingets budsjett er i dag altfor lite i forhold til det ansvarsområdet de har. Vi må ha et regjeringsskifte slik at vi får en regjering som tar det samiske folket på alvor. De statlige overføringene må dobles, og kanskje mangedobles. Med dette vil Sametinget kunne gi økonomisk støtte til bedrifter i områder hvor annen kapital ikke vil kunne satse. Innovasjon Norge er som mange av de andre finansinstitusjonene, de vegrer seg å gi støtte til næringer som etableres på små plasser der eiendomsverdien er lav. Samtidig ser vi at tilskuddet fra Sametinget er med på å løsne tilskudd fra Innovasjon Norge. Derfor er det viktig at Sametingets STN-ordning styrkes.