Krenkelsene fra fortiden som nå generer styrke

– Så kan noen spørre: «Hvorfor er alle samer så hårsåre?»

– Da bruker jeg å svare: Blir man lugga lenge nok så blir man hårsår til slutt.

Det sier psykolog spesialist Elisabeth Gerhardsen under foredraget, som handler om hvordan forsøket på å utrydde den samiske kulturen fortsatt finnes spor av i dagens lys.

– Kort forklart handler foredraget om hvordan fortidens sår fortsatt merkes i dagenes generasjoner. Alt det negative som skjer i nåtiden blir forsterket på grunn av det som har skjedd før, forklarer Elisabeth Gerhardsen.

I forbindelse med den sørsamiske kulturfestivalen Raasten Rastah arrangerte SANKS eller Samisk Nasjonalt Kompetanse Senter temadag om samiske levevilkår.

– Du kan ikke være same

For Gerhardsen ser det viktig og også trekke frem det positive som har forekommet av fornorskningspolitikken. Hun forteller om en ny stolt samisk generasjon.

– Det kan være med å gi styrke til de nye unge kunstnere, stolthet, engasjement, det politiske «sinnet» og den kraften. Det går på en måte også utover positive ting, forklarer Gerhardsen.

Vanja Tørresdal som er oppvokst i et område det majoriteten, hun sammen med de andre samiske veiviserne er klare for all slags utsagn og spørsmål.

– Det som jeg oftest får høre etter at jeg har fortalt folk jeg er same, er at: «nei du kan jo ikke være same, alle samer bor i Nord-Norge.»

– Hva tenker du om det da?

– Nei, altså det gir jo meg enda mer lyst til å informere. Samer bor i fire land og er spredt over et ganske stort geografisk areal. Så det å opplyse er absolutt viktig for meg.

Ønske om å normaliseres

For de samiske veiviserne gjorde Gerhardsen sin foredrag inntrykk, dette tar de med seg når de går i gang med å besøke skoler rundt om i Norge for å fortelle om samisk kultur.

– Det blir veldig viktig å fokusere på den harde fornorskningspolitikken samene ble utsatt for. Samtidig ønsker jeg at vi skal bli “normalisert”. At vi ikke blir sett som så eksotisk. At man får høre “wow en same” liksom, forklarer Elle Karen Inga Skum.

– Hva er normalt?

– Ja si det, jeg ønsker at nordmenn og samer skal være mer likestilt. Jeg vil ikke at det skal vekke så stor oppmerksomhet over at om man forteller at man er same, for eksempel bli oppfordret til å si noe på samisk eller joike, følger Eli Karianne Vesterheim Hætta med å forklare.

Gerhardsen har stor tro på at de samiske veivisere kan yte mye ovenfor det å videreføre riktig kunnskap om samer til unge i Norge.

– De er unge og de kan prate på en måte som kan treffe andre ungdom. Til og med kan de også være brobyggere i forhold til å fortelle hvordan en ung same lever i dag. De kan gi det et ansikt det å være samisk i 2018, sier Gerhardsen avslutningsvis.