Hopp til innhold

Elgmiddagen gir bly i kroppen

Spiser du kjøtt fra elg som er skutt med blykuler, er du utsatt for helserisiko. Bare 3,77 gram bly bidrar til at grenseverdien for hvor mye du tåler overskrides med mer enn 900 prosent.

Elgjakt

Forskere anbefaler blyfrie riflekuler (illustrasjonsfoto).

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

– Konsum av blyforurenset kjøtt medfører en potensiell helserisiko. Vev som ligger nærmere sårkanalen enn 30-45 centimeter, bør derfor kasseres, skriver forskerne Sigbjørn Stokke, Lasse Botten og Jon M. Arnemo i en artikkel publisert i Norsk Veterinærtidsskrift (ekstern lenke).

I undersøkelsen framkommer det også personer som spiser viltkjøtt, har høyere blodverdier av bly enn de som ikke spiser viltkjøtt.

Bly er en tungmetall som kan gi alvorlig forgiftning både hos mennesker og dyr.

Ikke ufarlig

– Det er verdt å merke seg at bly er giftig uansett hvor lite som inntas, spesielt for foster og små barn, og et «ufarlig» nivå for blyinntake hos mennesker finnes ikke, skriver forskerne.

Ifølge undersøkelsen deponeres 3,77 gram finfordelt bly i gjennomsnittselgen.

– Dersom denne blymengden fortæres i løpet av ett år av fire voksne personer, oveskrides grenseverdien for tolerbart årlig inntak av bly pr. person med mer enn 900 prosent, heter det i artikkelen.

Kaste halve elgen

Forskerne har kommet fram til at riflekuler med kobberinnhold reduserer helserisikoen betraktelig. De fleste jegerne bruker imidlertid fortsatt blykuler.

Mye av kjøttet på elgen bør kasseres dersom man skal unngå bly i maten, mener forskerne.

– Anbefalinger fra flere undersøkelser tilsier at man må skjære bort alt kjøttet som ligger nærmere enn 35-40 cm fra sårkanalen. Dersom dette medfører riktighet, betyr det at halve slaktet i mange tilfeller må kasseres. For dyr som er påskutt flere ganger i ulike kroppsdeler, og der avlivingen i tillegg skjer med nakkeskudd, vil store deler av slaktet være blykontaminert, skriver forskerne Stokke, Botten og Arnemo.

Både elgjegere i Norge, Sverige og Finland har deltatt i forskningsprosjektet som startet i 2004.

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK