NRK Meny
Normal

Savner læremidler og lærere

Mangel på læremidler og kvalifiserte lærere gjør det vanskelig å gjennomføre Kunnskapsløftet for elevene som følger det samiske læreplanverket.

Regnestykke på tavle

– De aller fleste samisklærerne synes det er mer enn nok å jobbe med i samiskfaget enn å jobbe med regning - utover å lære å telle, sier Marit Solstad i Nordlandsforskning.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Dette er en av konklusjonene fra Nordlandsforskning som har evaluert innføringen av det samiske læreplanverket for Kunnskapsløftet (ekstern lenke).

Lite endring med Kunnskapsløftet

I Kunnskapsløftet ligger det at man skal jobbe med grunnleggende ferdigheter i alle fag i skogen. Regning, lese, skriving, lytting og IKT skal være integrert i alle fag, også samisk.

Marit Solstad

Forsker Marit Solstad.

Foto: Nordlandsforskning

– Det å lytte, lese og skrive er basiselementer i et språkfag. Men å regne i samiskfaget er i lite grad vektlagt. Også fordi at lærerne mener det er så vanskelige omstendigheter rundt undervisningen i samisk, sier Marit Solstad i Nordlandsforskning til NRK.

Læreplanverket for de samiske elevene (LK06-S) inneholder for første gang gjennomgående samiske læreplaner for hele grunnopplæringen samtidig som den individuelle retten til opplæring i samisk er styrket i opplæringsloven.

Reformen skulle dermed sikre god opplæring i og på samisk. Forskerne finner at skolene har hatt problemer med å innføre sentrale elementer i reformen.

Det samiske læreplanverket (LK06-S) kom senere og har hatt kortere tid til å virke, skolene har også fått varierende oppfølging og støtte fra skoleeier og staten.

Skolene mangler samiske læremidler

På grunn av mangel på fagfolk og utfordringer med ulike samiske språkgrupper kom de samiske læremidlene også for sent, mener Nordlandsforskning. De finner at lærerne er positive til mange av intensjonene med reformen, men mener mangelen på læremidler gjør det vanskelig å innføre de nye læreplanene.

Mange lærere er alene om arbeidet med samiskfaget og de må i stor grad utvikle sine egne læremidler. Det er lite rom for felles lokalt læreplanarbeid, mener Nordlandsforskning.

– Ofte undervises det i samfunnsfag, regning og i RLE med norske læremidler. Elevene må lese norsk tekst og svare på oppgavene på samisk. Det bringer norske ord inn i klasserommet, når de egentlig skal jobbe bare på samisk, sier Solstad.

Samisk kompetanse

Skolene har problemer med å rekruttere lærere som kan undervise både i og på samisk, viser forskningen.

Lærersituasjonen er sårbar og det er ofte umulig å skaffe kompetente vikarer ved fravær.

Forskerne etterlyser tiltak for å styrke rekrutteringen av lærere med samisk kompetanse.

Viktig med god språkstøtte i nærmiljøet

Elever innenfor de samiskspråklige områdene får bedre språkstøtte i nærmiljøet og har langt bedre forutsetninger for å lære samisk enn elever som bor utenfor samiske områder.

Forskerne dokumenterer imidlertid at selv i områder hvor samiske språk står solid er skolen sterkt preget av det norske språket.

De sør- og lulesamiske elevene og nordsamiske elevene utenfor det nordsamiske kjerneområdet får minst språkstøtte fra nærmiljøet, ifølge Nordlandsforskning.