Hopp til innhold

– Vi er slitne, men gir oss ikke ennå

110 eldre samer henvender seg nå til sametingspresidenten. Temaet er erstatning for hundre årig fornorskningspolitikk.

Sametinget

Eldre samer ber om et møte med Sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har hatt mange møter om saken med ulike myndigheter. Mange av oss er slitne, og mange har gått bort i løpet av årene. Likevel, vi gir oss ikke ennå, sier Klemet K. Hætta til NRK.

Han er leder for foreningen Utdanningsskadelidte av annen verdenskrig (USKAV). Nå har han sendt et brev til samtlige i sametingsrådet. I tillegg vurderer foreningen rettslige krav.

– Vi ønsker et møte for å drøfte hvordan vi skal få utbetalt vår rettmessige erstatning av fornorskningen som har pågått mot oss samer siden 1900-tallet, forteller Hætta.

Vil møte de eldre

Sametinspresident Aili Keskitalo sier til NRK at hun ennå ikke har sett henvendelsen fra foreningen.

– Vi er åpne for å møte USKAV, sier hun.

USKAV-leder Klemet K. Hætta er klar på at fondet på 75 millioner kr som ble opprettet i 2000, var tiltenkt samer som ble utsatt for fornorskning.

– Vi har hele tiden ment at disse pengene var tiltenkt oss som er offere for fornorskningspolitikken. Nå er også disse pengene fjernet, sier Klemet K. Hætta til NRK.

Stortinget opprettet Samefolkets fond i år 2000. Fondet på 75 millioner kr ble opprettet som en kollektiv kompensasjon for de tap som fornorskningspolitikken påførte samene.

Da fondet ble tatt i bruk i 2006 av Sametinget var den akkumulerte avkastningen på 30 millioner kr. Midlene er bevilget til ulike språk- og kulturtiltak.

Tidligere i høst varslet Høyre-Frp-regjeringen at de fjerner fondet. Istedenfor gir regjeringen fem millioner kr i årlig bevilgning til Sametinget.

Vurderer rettslige krav

I brevet som USKAV har sendt til Sametingets «regjering», varsles det også vurdering av rettslige krav.

– Hvis Sametinget ikke vil betale erstatningen, så kan de be Stortinget gjøre det. Hvis ikke dette går kan vi vurdere å sette fram rettslige krav, men vi håper Sametinget begynner å jobbe med saken snarest slik at vi blir ferdig med dette, skriver USKAV.

Klemet K. Hætta sier til NRK at han først ønsker å snakke med sametingspresidenten.

Myndighetene har løst spørsmålet om individuelle erstatninger til utdanningsskadelidende samer gjennom en utvidelse av billighetserstatningsordningen.

– En del av oss har fått billighetserstatning på 70.000 kr, men etter vår mening er dette ikke tilstekkelig for lidelsene vi har hatt gjennom årene, sier Hætta.

Korte nyheter

  • 53 prosent av Norges kulturinstitusjoner viser samisk kunst

    Loga sámegillii.

    53 prosent av Norges kulturinstitusjoner har jobbet med samisk kunst, selv om de ikke er samiske institusjoner.

    Det gjør de fordi de syns samisk kunst og kultur er kunstnerisk spennende, blant annet på grunn av internasjonal tilstrømming, samepolitiske saker i Norge og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

    40 prosent sier at det ikke er relevant for dem å jobbe med samisk kunst og kultur.

    Det kommer fram i Kulturdirektoratets nye rapport, der de har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner i Norge jobber med samisk kunst og kultur. En slik kartlegging har ikke blitt gjort før.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • 53 proseantta Norgga kulturásahusain fuomášuhttet sámi dáidaga

    Les på norsk.

    53 proseantta Norgga kulturásahusain leat fuomášuhttán sámi dáidaga, vaikke vel eai leat sámi ásahusat.

    Dan dahket go sin mielas lea sámi kultuvra ja dáidda miellagiddevaš, earret eará danin go sámi dáidda lea riikkaidgaskasaččat oidnosis, Norgga sámepolitihkalaš áššiid dihtii ja Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dihtii.

    40 proseantta ii-sámi kulturásahusain fas dadjet sin mielas ii guoskka sámi dáidda sidjiide, ja danne eai leat bargan čájehit sámi kultuvrra ja dáidaga.

    Dat boahtá ovdan Kulturdirektoráhtta ođđa raporttas, gos leat kárten mo kulturdoaimmahusat Norggas barget sámi kultuvrrain ja dáidagiin. Dakkár iskkadeapmi ii leat ovdal dahkkon.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen