- Jeg skulle gjerne ha sett filmen en eller to ganger til. Da jeg så den i går sammenlignet jeg hele tiden med hva jeg visste om opprøret og hva jeg kjente igjen fra min bok, men jeg synes Nils Gaup har vært veldig flink med komprimeringen. Det er mange detaljer som er umulig å ta med i en spillefilm.
Nellejet Zorgdrager deltar i morgen på et populærvitenskaplig seminar i Tromsø. Her skal årsaker og virkninger av 1852-opprøret diskuteres.
For omlag ti år siden utkom hennes bok "De rettferdiges strid" ut på norsk. Allerede på slutten av 1980-tallet kom den ut i Nederland.
- Sannheten midt i mellom
Opprørerne er av norske embetsmenn og øvrighetspersoner nærmest utelukkende blitt framstilt som villfarne. Selv om regissøren flere ganger har understreket at det ikke finnes noen helter, kan noen av filmens karakterer oppfattes som helter.
- Sannheten ligger vel midt i mellom. Jeg vil ikke si at de var helter, og man kan ikke gå bort i fra at de drepte to mennesker. På opprørsdagen var de blitt så oppskrudd og var ikke klar over hva som skulle skje, sier Zorgdrager.
Pisking utelatt
I boka skriver hun at også samene - blant andre - pisket andre samer for å få disse omvendt. Dette er ikke med i Nils Gaups film.
- Jeg er ikke direkte skuffet over at dette ikke er med. Mer spent var jeg hvordan Gaup hadde vist "lihkatus" - ekstasen. Det var jo et viktig moment i selve vekkelsesbevegelsen, men det hadde han heller ikke tatt med. Piskingen holdt jo på i et halvt år før selve opprøret i november, sier hun.
Zorgdrager understreker at hun synes Nils Gaup har vært flink med å komprimere en sammensatt historie.
- Fornøyd
Harald Gaski.
Foto: Eilif Aslaksen / NRKFørsteamanuensis Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø synes det er bra Nils Gaup har vektlagt de sosiale- og økonomiske forholdene.
Han så filmen to ganger onsdag i Tromsø.
- Filmen er veldig troverdig, sier han.
