«KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET
Fra: Same- og minoritetspolitisk avdeling
Til: Statsråden via departementsråden
Undersøkelseskommisjon om fornorskningen
Dato: 15.06.2016
«Undersøkelseskommisjon om fornorskingspolitikken – anmodning fra Sametinget.
I brev datert 26. mai 2015 anmoder Sametinget KMD og andre relevante departementer om å igangsette en offentlig undersøkelse og kartlegging av fornorskingspolitikkens målsettinger, gjennomføring og virkemidler overfor samene. Henvendelsen har siden juni 2015 blitt drøftet både på politisk og administrativt nivå. Saken kommer opp på nytt i det halvårlige møtet mellom statsråden og sametingspresidenten 22. juni 2016. SAMI forbereder talepunkter til møtet.
SAMis forslag til konklusjon
Statsråden formidler til Sametinget at departementet er tvilende til at en offentlig undersøkelseskommisjon er den beste løsningen. En kommisjon oppnevnt av Sametinget alene kan være et bedre alternativ.
Statsråden formidler til Sametinget at departementet gjerne drøfter andre alternativer for kunnskapsinnhenting med Sametinget.
Bakgrunn
Saken gjelder opprinnelig en henvendelse fra Sametinget fra 26. mai 2015 om opprettelse av en undersøkelseskommisjon for fornorskingspolitikken. Sametinget viser i brevet til at fornorskingspolitikken har hatt en enorm innvirkning på det samiske samfunnet. Blant annet har mange samer blitt fratatt sin samiske identitet og mistet muligheten til å lære seg samisk. Sametinget mener at det særlig er behov for en kartlegging av faktiske forhold for samiske internatbarn. Videre skriver de at det også bør kartlegges hvilke strukturer fra fornorskningsapparatet som ennå henger igjen i dagens systemer.
Henvendelsen ble diskutert i det halvårlige møte mellom statsråden og sametingspresidenten i Karasjok i juni 2015. I dette møtet uttrykte sametingspresidenten at det var behov for kunnskap, men at Sametinget var åpne for å se på andre alternativ enn en kommisjon.
Konklusjonen på saken ble at: "Statsråden og sametingspresidenten var enige om å diskutere videre hvordan det kan framskaffes mer kunnskap om fornorskingspolitikkens konsekvenser."
Saken har også blitt diskutert i møter mellom SAMI og Sametingets administrasjon i juli og desember 2015. I det første møtet nevnte Sametinget at et alternativ til undersøkelses kommisjon kan være et uavhengig forskningsprosjekt. I desember-møtet uttrykte imidlertid Sametinget at et forskningsprosjekt heller bør komme i tillegg til, og ikke istedet for, en undersøkelseskommisjon. Idette møtet ble det avtalt at Sametinget skal kontakte Universitetet i Tromsø om arbeid med et ev. forskningsprosjekt om samenes historie, og deretter kontakte KMD. Avdelingen har ikke ratt noen tilbakemelding fra Sametinget om dette.
Det er grunn til å tro at henvendelsen vi mottok fra Sametinget i fjor, hadde sammenheng både med at tater-/romaniutvalget var i ferd med å avslutte sitt arbeid, og at den canadiske sannhetskommisjonen nylig hadde fremlagt en rapport som dokumenterte overgrep mot canadiske urfolk, herunder mot barn på internatskoler.
Siden i fjor sommer har saken ratt stadig større aktualitet. I april i år arrangerte Arran lulesamisk senter og SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter -psykisk helsevern) seminaret "Fornorskning og helse - fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning". Det ble her satt søkelys på fornorskningens konsekvenser for helse og levekår. I etterkant har også NRK Sápmi publisert flere artikler om fornorsking og internatbarn. Videre hadde VG nylig et stort oppslag om overgrep i Tysfjord. Også her ble fornorskningspolitikken nevnt som en av flere bakenforliggende årsaker. I tillegg har det vært en del debatt rundt temaet, bl.a. på sosiale medier.
Samisk kirkeråd planlegger også en forsoningskonferanse 20. til 21. juni. Til denne konferansen er blant andre kommisjonær prof. Marie Wilson invitert til å fortelle om erfaringer fra Canadas sannhets- og forsoningskommisjon.
I Sametingsrådets beretning om virksomheten for perioden 01.02.16 til 09.05.16, vises det til at det høsten 2016 planlegges en fagkonferanse om fornorskingspolitikken og "den framtidige sannhetskommisjonens arbeid". Konferansen vil danne grunnlaget for Sametingsrådets sak til plenum i desember 2016. Sametingsrådet skriver bl.a. i beretningen:
«Sannhetskommisjon for fornorskning
Sametingsrådet ønsker å etablere en sannhetskommisjon om fornorskningen i Norge, i samråd med norske myndigheter og relevante forsknings- og fagmiljøer. Målet med arbeidet er å dokumentere og formidle fakta om og konsekvenser av fomorskningspolitikken, og slik bidra til økt forståelse for samiske rettigheter og norsk samepolitikk og for å styrke relasjonene mellom det norske og det samiske samfunnet lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommisjonens arbeid skal danne grunnlag for framtidige løsninger som bøter på fornorskningspolitikkens konsekvenser og bidra til reel likeverd mellom det samiske og norske samfunnet. Fornorskningen har ikke bare rammet det samiske språket, men har i like stor grad fått konsekvenser på individ- og samfunnsnivå knyttet til rettigheter og muligheter innen skole og utdanning, oppvekst og helse, kultur, økonomi, samt for sivilrettslige og politiske forhold.»
Saken var også tema på det halvårlige administrative møtet mellom departementet og Sametinget 24. mai 2016. Sametinget var da tydelig på at de ønsket en kommisjon, og anmodet departementet om ikke å avvise saken. Sametinget viste bl.a. til at det planlegges et kommisjonsarbeid i Sverige og Finland, og at det tas sikte på å melde saken opp på neste møte i Samisk parlamentarisk råd (samarbeidsorganet for sametingene i Norge, Sverige og Finland).
SAMIs vurderinger
- 1) Statlig oppnevnt undersøkelseskommisjon
SAMI ser behovet for at det fremskaffes mer kunnskap om fornorskingens konsekvenser. Etter avdelingens syn er likevel ikke den beste løsningen at det settes ned et statlig oppnevnt utvalg/kommisjon. Det er flere grunner til dette.
For det første har samepolitikken kommet langt sammenlignet både med andre lands urfolkspolitikk og romani-/taterpolitikken i Norge:
- Det har vært foretatt flere utredninger om samepolitikken som har ført til opprettelsen av Sametinget, sameloven og en egen grunnlovsbestemmelse.
- I 1997 beklaget Kong Harald V den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.
- Det ble i 2000 opprettet et eget Samefolkets fond, som en kollektiv erstatning for de skadene og den urett fornorskingspolitikken har påført det samiske folk. Fondets formål er å yte tilskudd eller bidrag til tiltak som styrker og bidrar til revitalisering av samisk språk og kultur. Fondet ble fra 2014 omgjort til en tilskuddsordning.
- Det har blitt opprettet en særskilt rettferdsvederlagsordning for samer og kvener som tapte skolegang under andre verdenskrig.
Ett av formålene med dagens samepolitikk er for øvrig å rette opp negative virkninger av den tid tidligere fornorskingspolitikken, gjennom en satsing på å revitalisere samisk språk og kultur. Det er igangsatt en rekke tiltak som skal styrke samisk språk, blant annet handlingsplanen for samiske språk og opprettelsen av et språkutvalg. Sametinget har også flere tilskuddsordninger til tiltak som kan bidra til en revitalisering av samisk språk og kultur.
Dersom staten i samarbeid med Sametinget setter ned en kommisjon som dokumenterer fornorskingens konsekvenser, vil dette føre til forventninger om tiltak. Det er vanskelig å se hvilke nye forsoningstiltak det kan være aktuelt for staten å vurdere. SAMI vurderer det for øvrig som lite realistisk at det er rom for å opprette en kommisjon på det samepolitiske feltet nå, rett etter at det samiske språkutvalget har fremlagt sin rapport.
For det andre har erfaringene med prosessen rundt tater-/romaniutvalget vært varierte. Kravet om å opprette en undersøkelseskommisjon for fornorskingen av samene ser ut til å være inspirert av tater-/romaniutvalget. Målsettingen med dette utvalgets arbeid var å dokumentere de faktiske forhold, og gjennom arbeidet skapes en felles forståelse for hva som faktisk skjedde, og hvilke konsekvenser romani-/taterpolitikken hadde for blant annet gruppens levesett, kultur og språk. Målsettingen var videre å legge et grunnlag for at forsoningsprosessen mellom taterne/romanifolket og storsamfunnet kan fortsette i positiv retning.
Rapporten fra tater-/romaniutvalget har nettopp vært ute på bred offentlig høring. I arbeidet med utredningen og den påfølgende høringsrunden har det kommet tydelig frem at en slik granskning av fortiden ikke nødvendigvis er noe som alle berørte ønsker. Mange gir uttrykk for at de ønsker at fortid skal være fortid. SAMI vil understreke at man skal være forsiktig med å sammenligne romanifolk/tatere og samer. Det kan likevel være grunn til å tro at det også blant samene vil være delte meninger om hvorvidt det er ønskelig med en statlig granskning av hendelser som mange kanskje har ønsket å legge bak seg.
For det tredje vil det kunne skape sterke forventninger om et tilsvarende kartleggingsarbeid for den kvenske/norskfinske minoriteten dersom det settes ned et statlig oppnevnt utvalg/kommisjon som skal undersøke fornorskingens konsekvenser for samene.
- 2) Kommisjon oppnevnt av Sametinget
Etter vår vurdering kan det være et bedre alternativ om Sametinget selv nedsetter en kommisjon og har regien på arbeidet uten at staten blander seg inn i dette. Fordelen med en kommisjon oppnevnt av Sametinget er at en slik kommisjon ikke på samme måte vil skape forventninger om iverksetting av tiltak. Det er imidlertid lite trolig at Sametinget vil kunne finansiere en egen kommisjon. Det vil derfor trolig oppstå spørsmål om staten kan bidra med finansiell støtte. KMD må eventuelt se på om dette er et spørsmål som kan vurderes nærmere.
En annen mulighet er at kunnskapsinnhenting skjer gjennom ekstern uavhengig forskning. Samfunnsvitenskapelig forskning, innen blant annet historie, statsvitenskap, sosialantropologi og sosiologi, har gjennom flere tiår bidratt med kunnskap om hvordan ulike samfunnsstrukturer og -diskurser har påvirket samisk kultur, samisk institusjonsbygging og den enkeltes identitet. Når det gjelder skolegang og fornorsking, som Sametinget er særlig opptatt av i denne sammenheng, har også flere fylkesmenn, høyskoler og statlige institusjoner bidratt til å finansiere "Samisk skolehistorie". Dette er et bok- og internettprosjekt som startet i 2003. Ønsket har vært å dokumentere hva samiske elever, deres foreldre, lærere og andre ansatte i skolen har opplevd. For Norge er det skrevet 6 bøker.
Det er imidlertid viktig å huske på at tidligere forskning ikke nødvendigvis gir svar på de spørsmål som samiske miljøer nå etterlyser, og som de antar at et kommisjonsarbeid vil kunne gi. Samiske forskere har bl.a. vist til at det ikke er forsket så mye på virkningene av fornorskingspolitikken, og at det her er kunnskapshull.
SAMI har sett nærmere på hvordan vi ev. kan bidra til å tilrettelegge for/finansiere forskning om fornorskingspolitikkens konsekvenser. Vi er kjent med at statssekretær i KD, Birgitte Jordal, har uttalt overfor statssekretær Anne Karin Olli at det kunne være aktuelt med en stipendiatstilling om internatbarn/fornorskingspolitikk. SAMI har forsøkt flere ganger å ra en dialog med KD om dette, men har ikke lyktes i å komme ikontakt med noen som kan følge opp saken videre. For å ta fortgang i saken antar vi det vil være behov for et politisk møte.
Etter SAMis vurdering vil det være hensiktsmessig at Forskningsrådet eventuelt får overført midler til en slik stipendiatstilling, og foretar nødvendige utlysninger.
SAMI har også kontaktet Norges forskingsråd om mulighetene for at det i programplanen for Program for samisk forskning blir lagt inn føringer om forskning på tema knyttet til fornorsking. Nåværende programplan går ut i 2017, og en eventuell føring vil kunne bli skrevet inn i programplanen som vil gjelde fra 2018. Departementet vil imidlertid måtte påregne at en slik føring vil gi forventninger om økte budsjettrammer. Både Forskningsrådet og Sametinget vil kunne være kritiske til at en omfattende forskning om fornorskingspolitikkens konsekvenser skal konkurrere om de begrensede midler som årlig tildeles programmet over statsbudsjettet. I dag finansiere KMD (3,5 mill. kroner) og KD (6,5 mill. kroner) programmet med totalt I 0 mill. kroner årlig. En eventuell justering av Forskingsrådets budsjettramme vil imidlertid måtte bli vurdert i de ordinære budsjettprosessene, og det vil i så fall være naturlig at både KMD og KD spiller inn forslag om budsjettøkninger.
Etter SAMis vurdering vil det ikke være aktuelt å ta initiativ til forskning om fornorskingens konsekvenser uten at dette skjer i nært samarbeid og samforståelse med Sametinget.
Formidling og videre håndtering av saken
En avvisning av Sametingets forslag om å nedsette en undersøkelseskommisjon vil kunne føre til sterke negative reaksjoner både fra Sametinget og andre samiske miljøer. SAMI mener likevel at departementet nå bør signalisere at vi ikke ser at en statlig oppnevnt undersøkelseskommisjon er den beste løsningen, men uten at forslaget avvises absolutt. Vi anbefaler at statsråden i det halvårlige møtet med Sametinget heller fokuserer på hvorfor dette er et arbeid det er bedre at Sametinget enten selv har regien på, eller at det igangsettes uavhengig forskning. SAMI forbereder talepunkter til møtet.
Det er grunn til å tro at reaksjonene ikke vil bli mindre om vi venter til Sametingets prosesser er kommet lenger, og det er skapt større forventninger om at det vil bli nedsatt en statlig kommisjon.
Departementet bør for øvrig være forberedt på at det kan komme en del mediehenvendelser om saken.»
