Hopp til innhold

Eadni heittii juoigamis oskku dihte

Son váillaha gullamis eatni jiena luođi bakte, maŋŋil go eadni heittii juoigamis oskku dihte.

Karen Maret Logje og Anne Marie Vars

Anne Marie Vars olggobealde Láhpoluobbala girku eatniinis Káren Márehiin.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Lei illubeaivi go Anne Marie Vars vulggii eatnis fárrui, Láhpoluobbala girkui.

– Lea somá go eadni lea moriidan, muhto dan rájes ii leat eadni šat juoigan, muitala Anne Marie.

Váillaha eatni juoigama

Anne Marie muitá ahte eadni lea álo juoigan, ahte luohti gullui bargguid siste, ja erenoamážit go biillain ledje jođus.

Anne Marie Vars

Iežas luođi ii gula eatni luhtte šat

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Munnje lea veahá moraš, go eatni jiena in beasa gullat luođi bokte.

Lea jahki vássán dan rájes go Anne Marie vulggii eatni fárrui girkui, eadni Karen Maret lei vuolgán girkui rihpaide ja moriideami dihte.

– Eadni lei guhká hupman moriideami birra, muitala Anne Marie.

Girkostallan addá ráfi

Karen Maret Logje lei jo guhkit áiggi jurddahan rihpaide vuolgit. Sutnje ii heiven vuolgit, ovdal go lei rievttes áigi.

– Mu mielas orui boastut mannat rihpaide, bahkket dohko go in lean gearggus oskut ja jáhkkit, čilge Káren Máret.

Karen Maret Logje

Káren Máret Logje ii dovdda šat lossavuođa eallimis.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Ovtta láhkai doalai Karen Maret čiegusin ahte háliidii mannat rihpaide, muhto lei iežas isidiin humadan, movt dat livččii jus álgiba rihpaide mannat. Eaba lean goassege mannan rihpaide fárrolaga.

– Isit dajai «jus don manat rihpaide, de vuolggán mun fárrui», muittaša Karen Maret.

Dál mannaba girkus Káren Máret isidiinnis ja mannaba rihpaide dávjá. Dat lea stuora illun sudnuide goappašagaide. Son njuorrasa go muitala mo lei.

– Lea addán hirbmat ilu munnje, mus lea ráfi ja suohtas, go ii dovdda lossavuođa goassege.

Ii leat miella huradit

Muhto luođi ii váillat Karen Maret, nu mo iežas nieida.

– Mu lean bajásšaddan jugešvuođa juoigamiin, ja mu mielas orru luohti gullame eambbo dasa, muitala Karen Maret.

Geahča go leimmet Karen Mareha guossis:

Anne Marie Vars muittasa mo lávii ovdal go eadni mordidii, ja heittii juogamis.

– Dieđán ahte olbmot dadjet ahte ii luohti leat suddu, muhto mus ii leat miella huradit, mun gal ovdal lávllun, čilge Karen Maret.

Anne Marie Varsas lea ipmárdus ahte eadni ii boađe su šat juoigat, muhto háliida dan buoremusa váhnemiidda.

– Lea somá go eatnis ja áhčis lea dál somá, go leaba válljen dahkan dan maid ieža leaba háliidan bargan.

– Ferten vurket muitui daid luđiid maid váillahan, loahpaha Anne Marie.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.