Svakko påstår «Sapmidräkt»-design er stjålet

Anna-Stina Svakko syns det er trist at en tidligere kunde ønsker å tjene penger på hennes åndsverk. – Det stikker i mitt hjerte, sier hun. Det er ikke gründeren Kerstin Påve enig i.

Anna Stina Svakko

KRITISERER: Her smiler duojár (håndtverker) Anna-Stina Svakko da hun var gjest på Studio Sápmi-talkshow i 2019, men nå er hun sint og retter kraftig kritikk mot Kerstin Påves forretningsidé «Sapmidräkt».

Foto: Edmund Grønmo

– Jeg er veldig lei meg. Jeg kan ikke beskrive hvor tungt dette er for meg. Jeg begynner å gråte.

Anna-Stina Svakko

FØLER SEG UTNYTTET: Designeren Anna-Stina Svakko visste ikke at kunden ville bare ta designet og prøve å tjene penger av det.

Foto: Mathis Eira / NRK

Det sier duojár Anna-Stina Svakko. Hun driver et firma Astu Design i Porjus i Nord-Sverige, som baserer seg på samisk tradisjonell kunnskap. Hun har moderne samisk form som spesialitet.

For henne er det tungt å se at en tidligere kunde har tatt eierskap til en kofteinspirert kjole, som hun har sydd.

Nå vil Kerstin Påve gjøre butikk av kofteinspirert «Sapmidräkt».

– Jeg har sydd over 300 tradisjonelle kofter, men også moderne samiske klær. Men aldri har jeg opplevd å ha vært med på noe sånt, sier Svakko.

Sapmidräkt original bilde

KOFTEINSPIRERT KJOLE: Svakko har lagt ut bildet til venstre på Astu Design facebookside. Bildet til høyre er det Kerstin Påve kaller for Sapmidräkten.

Foto: Privat

Utgangspunkt i en tegning

I november i fjor får Astu Design en bestilling hos Kerstin Påve i Jokkmokk. Påve er inngifta i samisk slekt, og kaller seg derfor for en «uekte» same. Derfor ønsker hun seg ikke en kofte, men en kofteinspirert kjole til å pynte seg med på samenes nasjonaldag, 6. februar.

Påve sender en tegning til Svakko og vil at hun skal ta utgangspunkt i tegningen, samtidig som hun gir duojáren frie tøyler til å sy drakten som hun vil.

Sapmidräkten tegninga

KUNSTNERISK FRIHET: Påve sender denne tegninger til Svakko, men gir henne full kunstnerisk frihet til å sy drakten.

Foto: Privat

En stund etter at hun har sydd drakten og levert den til kunden får Svakko en overraskelse.

Bare to dager etter samefolkets dag ser hun Sapmidräkten på sosiale medier hvor hennes kunde spør om folk er interessert i å kjøpe slike drakter hos henne.

Forretningsideen «Sapmidräkt»

Kerstin Påve ønsker å starte opp et firma og selge produktet «Sapmidräkt». Hun lager Instagram- og Facebook-side «Sapmidräkten / Sverigekoltklänningen», hvor hun tester interessen for hennes forretningsidé.

«I was going to start my own business to accept orders at the Sapmi costume if there is an interest. The Sapmi costume can be worn by anyone, with or without Sami roots, as a tribute to the Sami culture. Let me know if you are interested!»

Selv om kofta brukes tradisjonelt sett kun av samer og for dem er dette en viktig identitetsmarkør, har Påve bestemt seg for å selge drakten til alle, uavhengig om personen har samisk bakgrunn.

Kerstin Påve mener hun har vært åpen og redelig med Svakko om ideen helt fra starten av.

– Jeg var tydelig i våre møter om min visjon. Jeg har også spurt Anna-Stina om hun vil samarbeide med meg, dersom det kommer inn bestillinger på Sapmidräkten, sier Påve.

Gründeren nekter for at hun skal ha stjålet Sapmidräktens design, slik som Svakko påstår.

– Nei, Anna-Stina fikk en tegning som hun skulle bruke som grunnlaget for det jeg bestilte. Astu Design har fremdeles retten til design-mønsteret. Det jeg har betalt for er hennes utførelse av mitt design, sier Påve.

– Ikke Påves design

Duojár Anna-Stina Svakko er uenig med Påve og syns det hele bare begynner å ligne et mareritt.

– Jeg er forskrekket. Jeg hadde aldri trodd at noen bare kunne ta mitt arbeid og starte opp et foretak.

Hun er ikke i tvil om at Sapmidräkten, som Påve reklamerer i firmaets sosiale medier kontoer, er hennes kunst.

– Hun bestilte en kjole hos meg. I bestillingen ber hun om en blå kjole som har hvite ermer og at jeg får frie tøyler til å designe. Jeg har laget mønster, designet og pyntet drakten med all den kunnskapen som jeg har arvet av mine forfedre, sier hun

– Etter min mening så har ikke Påve designet drakten, understreker Svakko.

Ber om hjelp til å beskytte samisk kunst

Anna-Stina Svakko syns Sametingene i Norge, Finland og Sverige gjør for lite for å beskytte samenes kulturarv, gákti (kofte).

Susanna Laine

DRAKT SOM LIGNER PÅ KOFTE: 2005 da Susanna Laine representerte Finland i en drakt som ligner på et kofte.

Foto: YOSHIKAZU TSUNO / AFP

– Vi behøver at alle Sametingene fra alle statene står bak duojár i disse sakene, fordi det er veldig trist at vi får følelsen av at vår næring ikke verdsettes like høyt som andre samiske næringer, sier Anna- Stina Svakko.

Svakko syns det er bra at vi har individuell beskyttelse i form av Ånsverksloven, men savner kollektive eiendomsrettigheter som beskytter urfolks kulturskatter mot å bli utnyttet.

I Finland har samene måtte tåle mye rart når det kommer til deres nasjonaldrakt. Mange turistfirmaer har misbrukt kofte for å lokke turister og mange finske kvinner har brukt kofta i missekonkurranser, for å få ekstra oppmerksomhet

Prioriterer kulturarv

Sametingspresident i Finland Tuomas Aslak Juuso kan fortelle at Samisk parlamentarisk råd jobber med saken.

Suoma sámedikki sátnejođiheaddji

PRIORITERER KULTURARV: Sametingspresident i Finland Tuomas Juuso sitter i Samisk parlamentarisk råd, som er et samarbeidsorgan mellom Sametingene i norden. Alle sametingspresidentene er enige om at denne saken skal prioriteres.

Foto: Vesa Toppari / YLE

– Vi har bestemt oss for å styrke vår kulturarv og vi prioriterer denne saken, men har ennå ikke fått tilslag, sier Juuso.

Urfolk har lenge prøvd å få en avtale på plass i FN som gir urfolk kollektiv intellektuell eiendomsrett til å eie ting, klær, symboler og alt det andre som tilhører de ulike kulturene, men forhandlingene med statene har ikke ført frem i denne saken.

Kulturelle rettigheter er forankret i Menneskerettighetserklæringens artikkel 27. Den fastslår at enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige fremgang og dens goder, heter det i norges regjeringens side.

Guldal Ođaspodda dán birra:

Moatti jándoris lei miehtá Sámi , gáfebottuin, buvddain, sosiála mediain, na gos dal de deaivvadat iežat skihpáriigun sáhka dán kontos, man namma lea «Sapmidrakten». Guossi: Anne Margaretha Kuhmunen Oskal.