Prosjektet handler om bærekraftig duodji. (Håndverk, jou.anm.) Ti unge håndverkere fikk besøke Samisk Kunstmagasin i Karasjok. Der skulle alle velge et referanse verk av andre håndverkere som de skulle ha som inspirasjon til det nye verket de lagde.
Videreføring av fortellinger
– "Et sted for fortellinger" Dine, mine og våre forfedres fortellinger. Fordi jeg vil at man skal ta vare på dem, behandle dem med respekt og fortelle dem videre. Slik beskriver Laila Mari Brandsfjell, sitt verk i utstillingen.
ØNSKE: Etter å ha studert å Design og produkt i Göteborg, er hun klar for å jobbe som duojár. Og har et ønske om å kunne jobbe både med tradisjonell og utradisjonell duodji.
Foto: Biret Rávdná Eira / NRK SápmiLaila Mari Brandsfjell, fra Brekken i Sør Trøndelag, ble nylig uteksaminert i en designskole i Göteborg. Hun valgte seg et glass fat som referanse verk og endte opp med en vakker gulvmatte.
Dette ser ut som et tidkrevende arbeid?
– Det var egentlig ikke så ille, når man fikk dreisen på det gikk det ganske fort, derimot den lille skinnkanten som er sydd rundt var mer jobb enn først tenkt, å sy slikt for hand.
KREVENDE: Skinnkanten på Lailas gulvmatte er sydd for hånd. Dette gjorde hun for å få en finere finish på verket, men det var tidkrevende arbeid.
Foto: Biret Rávdná Eira / NRK Sápmi– Referanse verket mitt er Monica Edmonsson sitt glassverk. Jeg likte det fordi det var så stort og hadde så sterkt samisk formspråk.
GLASS: Monica Edmonsson sitt glassverk, er full av farger men samtidig et tradisjonell samisk mønster i det.
Foto: Biret Rávdná EiraBransfjell ønsker å kunne fortsette å lage litt mer samisk interiør med tiden, samtidig som det er viktig for henne å videreføre tradisjonell duodji.
ÁRRÁN: Om man ser matta til Bransfjell, kan det tyde på en árran. Det er det hun også ville få frem. For det er rundt bålet fortellingene blir fortalt og videreført.
Foto: Biret Rávdná Eira / NRK SápmiPå spørsmål om hva hun skal gjøre med matta, ler hun høyt og forteller.
– Det er så artig du spør, for broren min ringte meg når jeg ble ferdig med den og sa at hunden trengte ei ny matta. Forteller hun latterfullt.
Fra beltespenne til krakk
BÅL: Tanken var å lage en krakk og matte man kunne sette ved peisen, en fyringskrakk.
Foto: Biret Rávdná Eira / NRK Sápmi– Det er jo litt interessant at inspirasjonen min er en boagángeahčči (Ende på et koftebelte, jou.anm.) også endte jeg opp med en krakk og matte, forteller Ove Stødle.
DUOJÁR: Ove Stødle, har i flere år jobbet med duodji, nå er det dette han lever av.
Foto: Biret Rávdná Eira / NRK SápmiOve Stødle bor for tiden i Indre Billefjord i Finnmark, og lever av å være duojár på fulltid. Om dette verket handlet alt om bærekraftighet, det er dette Ove også er kjent for som duojár. Under paneldebatten ble det nevnt at Stødle har utviklet hardsløyden. Men Stødle som til vanlig lager smykker og pynt av tre og horn, bestemte seg for å lage en krakk.
UTSTILT: Inne på utstillingen var alle referanse verkene også stilt ut. Dette er Ove Stødles referanse verk.
Foto: Biret Rávdná Eira / NRK Sápmi– Krakken er lagd av furu, og jeg husker at jeg og pappa hentet den furuplanken i 2004. Matta har jeg lagd av skinn jeg fikk av Áhkku, som er skinn som ikke kom til bruk til noe annet. Så jeg heklet sammen ei matte.
SKINN: Skinnet som er heklet sammen til en liten matte er helt fra 70-tallet. Det ble ikke brukt og da bestemte Stødle seg for å ta det i bruk.
Foto: Biret Rávdná Eira / NRK Sápmi– For meg handler bærekraftig duodji om at man bruker det man har i nærområdet omså i hagen. Avslutter Stødle.
Drømmere
Utøverne er: Anniina Turunen, Laila Mari Brandsfjell, Lisa Lyngman Gælok, Merethe Kuhmunen, Milana Sapelnikova, Niká Pittja, Ove Stødle, Patric Jonsson, Sandra Márjá West og Sara Inga Utsi Bongo.
Duodji Dreamers er et samarbeid mellom Riddu Riđđu, Senter for nordlige folk og Samisk Kunstmagasin. Ellen Berit Dalbakk er produsent for prosjektet.