Hopp til innhold

Drømmer om et Stillehav uten dieselskip

PARIS: Fuluna har reist helt fra Lau øyene i Fiji til Paris for å fortelle sin historie om hvordan hans mors øy er i ferd med å forsvinne i havet.

Seilkano på Stillehavet

Disse stillehavskanoene, eller seilkanoene, regjerte de sørlige delene av Stillehavet før.

Foto: Privat

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Dersom vi mister vår seilingkultur, mister vi alt, var Fuluna Tuimoces avslutningsord, som rørte flere av de 400 konferansedeltakerne i Paris.

Seilkano fra Fiji øyene seiler på Stillehavet

Drømmen til Fiji-folket er at båter og skip som bruker fossilt drivstoff erstattes av disse.

Foto: Privat

Den unge mannen har bokstavelig fløyet jorden rundt. Fra de varme Lau øyene i Fiji til kalde Paris.

Han deltar i UNESCOs urfolkskonferansen der urfolk forbereder seg på sin beskjed til verdens lederne, som samler seg i Paris i starten av neste uke for å komme til enighet om en ny klimaavtale under Cop21 – FNs årlige klimakonferanse.

For rundt 20 år siden var lekeplassen der min mor lekte på tørr grunn. Nå er den under vann når floa kommer.

Fuluna Tuimoce

– Det er utrolig kaldt her, i Norge er det visst enda kaldere, jeg skjønner ikke hvordan dere klarer det? Men jeg er takknemlig for at jeg fikk komme hit å fortelle om vårt folk, sier han til NRK.

Stor stillehavskano med seil

Denne kanoen har plass til 16 personer og tåler høy sjø.

Foto: Privat

Mors øy i ferd med å synke

Flere øyer i Stillehavet er i fare for å forsvinne nå som havet stiger som følge av den globale oppvarmingen.

En av disse er øya der Fulunas mor er i fra.

– For rundt 20 år siden var lekeplassen der min mor lekte på tørr grunn. Nå er den under vann når floa kommer, forteller han.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Intervju med Fuluna Tuimoce fra Lau øyene i Fiji.

Fuluna Tuimoce lever i og for havet. Han ønsker å bidra til å bremse klimaendringene. SE DELER AV INTERVJUET.

Havet er grunnlaget for liv til folket som bor på de 330 øyene som danner Fiji.

– Vi har ikke noen butikker på øyene, om man vil handle må man reise til hovedstaden Suva på hovedøya Fiji, forteller han.

– Så vårt supermarked er havet. Det er der vi får maten vår.

At urfolk kan bidra til å komme med løsninger for klimakrisen er noe vi håper deltakerne på klimakonferansen i neste uke vil innse.

Victoria Tauli-Corpuz

Bidrar til løsning på klimakrisen

Verdens urfolk er de som bidrar minst til menneskeskapte klimaendringer, men det er også de som får kjenne konsekvensene hardest.

I form av ekstremvær, issmelting og havstigning.

Victoria Tauli-Corpuz

FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter Victoria Tauli-Corpuz mener urfolk kan bidra til løsninger på klimakrisen.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Men urfolk akter å være en del av løsning, ifølge FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, Victoria Tauli-Corpuz.

– På denne forkonferansen snakker folk om hvordan de skal styrke motstandsdyktigheten og tilpasningsdyktigheten til de mange følgene av klimaendringene. At urfolk kan bidra til å komme med løsninger for klimakrisen er noe vi håper deltakerne på klimakonferansen i neste uke vil innse.

Vil erstatte skip med seilkano

Den eneste løsningen for folket til Fuluna er å flytte hele landsbyen – til øyene som er nærmere hovedøya.

Det som binder øyene sammen er båter.

Eldre mann fra Fiji bygger tradisjonell stillehavskano

Fuluna Tuimoce håper at det vil kunne bygges en hel flåte med disse kanoene. Han forteller at levetiden, dersom de lages av riktig tre, er 30 år.

Foto: Privat

Tidligere anvendte Fiji-folket kun tradisjonelle trekanoer med seil. En tradisjon folket nekter å la dø ut.

Disse seilkanoene mener Fuluna Tuimoce er en del av løsningen.

– Mitt mål er at vi klarer å bygge opp en kanoflåte som kan tjene hele havområdet fra New Zealand, Fiji til Hawaii. Da kan vi kvitte oss med båtene som bruker tusenvis av liter med fossilt drivstoff, og spyr ut søppel og forurensning i havet. Havet er alt for oss.

Stillehavskanoer seiler om kapp

Nå arrangeres det gjevnlige seilaser med kanoene.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.