Kanskje han snart lager spillefilm i Nesseby

Tilfeldigheter har ført regissøren Egil Pedersen til samisk film. Nå drømmer han om å lage spillefilm i Nesseby, helst en familiedrama-thriller, men han vet at det er tilfeldighetene som avgjør om det blir noe av det.

Egil Pedersen

Regissør Egil Pedersen har laget kortfilmen The Afflicted Animal (Giksašuvvon ealli).

Foto: Åse Pulk/NRK
Åse Pulk
Journalist

Egil Pedersen er en av de syv regissørene som er med i Sami film lab-prosjektet og "7 sámi stories", syv samiske kortfilmer, som har premiere fredag kveld under Tromsø internasjonale film festival (TIFF). Alle filmene ble filmet under samme periode i Kautokeino i fjor sommer.

Tilfeldigheter styrte ham mot samisk film

Egil Pedersen er selv samisk, opprinnelig fra Sirma i Tana, men bor nå i Jessheim utenfor Oslo. Han har bodd i østlandsområdet siden 1990-tallet, men jobber nå mest med film i Finnmark. De siste 4-5 produksjonene hans har vært samiske filmer, både kortfilm, musikkvideo og en kort dokumentar.

– Det er litt tilfeldigheter at jeg mest har jobbet med samiske filmer, fordi film er avhengig av finansiering, og hvis en mulighet åpner seg så ser man at det kan være interessant. For min del fikk jeg kunstnerstipend fra Sametinget for noen år tilbake og da følte jeg et ansvar. Jeg kunne ikke ta i mot et stipend hvis jeg ikke kom tilbake og lagde noen samiske filmer. Det var slik det begynte og så har det ballet på seg, sier Pedersen, som er regiutdannet ved Den norske filmskolen.

Film om far-datter-forhold

I TIFF i fjor hadde han premiere på «Portraits from Varangerfjord – Várjjatvuotnalaččat», en kort dokumentar som viser flere portretter av mennesker som er sterkt knyttet til naturen, gamle samiske tradisjoner og det lille samfunnet de lever i.

I årets TIFF har han premiere på kortfilmen «The Afflicted Animal (Giksašuvvon ealli)», som er en familiedrama. En ung jente søker hjelp til sin syke hund, men det er andre familiemedlemmer som trenger mer hjelp. Mora er fortapt i sitt eget sinn, faren prøvere å kurere sin ensomhet og jenta jakter på sannheten.

– Jeg har to små barn selv. Jeg hadde lyst til å skildre en nær far-barn-kjærlighet, som jeg ikke har sett skildret før, som jeg kunne kjenne meg selv igjen i. Jeg ville utforske hva som kan ødelegge det, hva kan sette det på prøve. Det var forholdet til mine egne barn som satte i gang ideen.

– Dristig prosjekt

Pedersen hadde ikke selv søkt om å få være med i Sámi film lab-prosjektet i Kautokeino. Også der var det tilfeldighetene som rådde.

– Jeg holdt på med noe annet, men så var det noen som trakk seg fra Sámi film lab-prosjektet og de måtte finne noen som kunne ta over. Jeg kjenner de på filminstituttet og de kontaktet meg. Slik kom jeg inn og jeg er kjempeglad for at de husket meg og ville ha med meg.

– Hvordan har det vært å være en del av et stort prosjekt, sammen med seks andre filmprosjekter, og ikke kunne jobbe så selvstendig som du er vant med?

– Det var veldig uvanlig. Det finnes kortfilmworkshop hvor du utvikler manus sammen i gruppe, men etter det går man hver til sitt. Noen av manusene blir det film av, mens andre ender opp med å aldri bli en film. Men her sa Samisk filmistitutt fra dag en at de skal finansiere alle syv filmene. Alle ble litt mer skjerpet, og måtte holde tidsfrister. Det var en driv hele tiden og Samisk filminstitutt var med som et lokomotiv hele tiden. Det var en bra måte å jobbe på. Når man er syv står man sterkere i forhold til finansiering, innspilling, distribusjon, premiere og pressedekning. Det var også spennende at alt ble spilt inn i Kautokeino. selv om det også var utfordrende med felles stab. Men vi kom oss gjennom det og fikk syv fine filmer. Et dristig prosjekt.

Spiller i filmen sin selv

Fra filmen The Afflicted Animal (Giksašuvvon ealli)

Bilde fra filmen The Afflicted Animal (Giksašuvvon ealli), hvor regissør Egil Pedersen selv spiller faren og Tina Elisabeth Susanne Mikalsen spiller dattera.

Foto: Lukasz Zamaro

Pedersen er ikke bare regissør. Han spiller også faren i den nyeste filmen sin «The Afflicted Animal (Giksašuvvon ealli)».

– Kvinnerollen var lette å besette, men den mannlige rollen var veldig vanskelig. Jeg har spilt mindre ting på andre filmer før og i castingen spilte jeg mot barneskuespillere og andre. Når vi gikk i gjennom prøvespillingene, så fant vi ut at det beste valget av de vi hadde var meg. Vi brukte castingfolk også til å hjelpe oss i den vurderingen. Det var ikke et lett valg å ta, men vi følte at det var det rette valget. Det er stor nok jobb å være regissør, men å i tillegg være foran kamera er utmattende og slitsomt. Vi kom oss i land, men andre får vurdere hva de synes om det.

Tina Elisabeth Susanne Mikalsen (9) fra Kautokeino spiller datteren.

– Det var en drøm å jobbe med henne. Det å ha barneskuespillere kan være utfordrende, i hvertfall når det er på et språk som det ikke finnes så mange å velge blant, så vi var heldige som fant Tina, hun var den rette for filmen.

Drømmen

Egil Pedersen har aldri før laget en spillefilm, og det er noe han drømmer om å lage. Helst i Nesseby, hvor morsslekta hans kommer fra. Og gjerne en familiedrama-thriller.

– Jeg har lyst til å gjøre en samisk spillefilm i Nesseby-området, sier Pedersen, som gjenoppdaget Nesseby da han laget dokumentaren «Portraits from Varangerfjord – Várjjatvuotnalaččat»,

– Det er et vakkert sted. Jeg ble litt forelska i stedet på nytt, det visuelle, det vakre og sjøen. Det er et litt lukket samfunn, men samtidig veldig åpent i naturen. Det var på en måte mitt forhold til Nesseby jeg har gjenoppdaget og som jeg har lyst til å bruke igjen.

Han har ikke en historie ferdig ennå, men har tenkt at historien skal være i sjangeren familiedrama-thriller.

– Jeg har noen karakterer klar, men det er veldig løst. Jeg har lyst til å videreføre litt av det jeg har gjort nå i The Afflicted Animal, et spenningsdrama med få mennesker, en familie, og de gnisningene som kan oppstå der.

Drømmen om spillefilm i Nesseby har han, men Egil Pedersen vet at ofte er det tilfeldighetene som rår.

– Du jobber med et prosjekt, så ringer noen og har et forslag om noe annet. Slik var det med 7 sámi stories. Jeg hadde ikke tenkt å lage noe kortfilm i Kautokeino. Jeg hadde tenkt å lage kortfilm sørpå, men plutselig fikk man en mulighet. Sånn er det i film, får du en mulighet og et tilbud, så er det lurt å gripe den, sier Egil Pedersen.

Tilfeldigheter er ofte de store mulighetene.

Se trailer av filmen The Afflicted Animal (Giksašuvvon ealli):