Normal

Dommen over jakt-, fiske- og multeråderetten

Høyesterett er på fredag klar til å avsi dommen over hvem som får styre over naturgodene i et utmarksområde på størrelse med Oslo kommune.

Området lokalbefolkningen i Nesseby fikk rettigheter til av Utmarksdomstolen

HANDLER OM DETTE: Høyesterett har til fredag kommet fram til hvem som har rett til å forvalte dette området på ca. 470 kvadratkilometer i Nesseby kommune i Finnmark. Til sammenligning er Oslo kommune 454 km². Dommen vil etter all sannsynlighet ha stor innvirkning på rettsavklaringen i resten av Finnmark.

Foto: Skjermdump / NRK

Begge parter i saken er spente før fredagen.

Da skal 17 av Høyesteretts 19 dommere votere over en historisk sak når det kommer til rettighetene til land og vann i tidligere umatrikulert grunn. (grunneiendom som ikke er i landets offisielle eiendomsregister, red.anm.)

– Vi er selvfølgelig svært spente på hva utfallet blir. Men når dommere møtes enten i Høyesterett eller andre instanser, så vet man aldri hvilken vei det bærer, så jeg har ingen forventninger i så måte, sier leder for Nesseby bygdelag Gunn-Britt Retter til NRK.

– Det blir selvfølgelig veldig spennende, men som jeg har sagt gjentatte ganger så er det viktigste at det kommer en avklaring, sier Finnmarkseiendommens direktør Jan Olli til NRK.

På den ene siden står anker Finnmarkseiendommen (FeFo). På den andre Nesseby bygdelag. Det handler om et 470 km² stort utmarksområde i Nesseby kommune.

Hvem skal få forvalte rypefangst, bærsanking og innlandsfisket her?

Gunn-Britt Retter og Jan Olli blir intervjuet

MOTPARTER: Leder i Nesseby bygdelag og Finnmarkseiendommens (FeFo) direktør Jan Olli er uenige om hvem som har rett til å forvalte naturressursene i Nesseby.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Vant forrige gang

Da finnmarksloven trådte i kraft i 2006 ble Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) opprettet. Det nye organet overtok som grunneier etter staten.

Samtidig pågår en kartlegging av eksisterende rettigheter til land og vann i Finnmark. Der en egen kommisjon undersøker hvem og hvilke grupper som har opparbeidet seg rett til sine tradisjonelle områder.

I den sjøsamiske kommunen Nesseby fant Finnmarkskommisjonen at Nesseby bygdelag hadde bruksrettigheter til et areal på 470 km² på vegne av lokalbefolkningen i kommunen.

For å kunne ha nytte av denne bruksrettigheten tok Nesseby bygdelag saken til en spesialdomstol.

Utmarksdomstolen.

En domstol som er opprettet nettopp for å dømme i saker der det er tvil om rettigheter til land og vann i Finnmark.

På vegne av lokalbefolkningen fikk bygdelaget her forvaltningsrett, altså rett til å styre, et 400 kvadratkilometer stort område av de opprinnelige 470 km².

Uenige innad i Nesseby

FeFo anket Utmarksdomstolens konklusjon til Høyesterett.

Ikke alle i Nesseby vil ha lokal styring.

Med seg har FeFo partshjelpere. Disse er reinbeitedistrikt 5 og 6, i tillegg til Meskelv og omegn bygdelag.

Begge støtter FeFos syn i saken.

Meskelv laget mener at folk fra deres bygd har brukt områdene like mye som folk fra Nesseby bygdelag. Reinbeitedistriktet mener at det ikke er opparbeidet eksklusive bruksrettigheter i området de bruker som sommerbeite.

Vil være avgjørende for å avklare rettigheter

Direktør Olli sier at sakens utfall vil få store konsekvenser.

– Dommen kommer til å påvirke rettighetsforholdene i store deler av Finnmark. Det kommer til å ha mye å si for kartlegging som nå pågår, og kommer til å pågå i flere år, derfor er denne saken så viktig, sier Olli til NRK.

Nesseby bygdelag har vektlagt at rettighetene tilhører lokalbefolkningen i Nesseby. Noen må jo representere lokalbefolkningen, og Nesseby bygdelag mente at de som bygdelag ville kunne være en naturlig representant for disse rettighetene.

– Finnmarkskommisjonen mente jo at lokalbefolkningen i Nesseby har bruksrettigheter, men at de skulle forvaltes av FeFo. Det kunne vi ikke la bli stående i historiebøkene, at vi aksepterte at vi har rettigheter, men at noen andre skulle forvalte de, sier Retter til NRK.

At saken kunne bli presedens for senere rettighetsavklaringer i Finnmark var ikke noe bygdelaget hadde i tankene, ifølge Retter.

– Vårt utgangspunkt var ikke å tenke på presedens eller rettighetene til andre områder. Vi har bare fremmet vår forståelse av rettighetene i våre områder, sier Retter avslutningsvis.

Høyesterett - Advokat Brynjar Østgård i forgrunn og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie

HØYESTERETT: Saken om rettighetene i Nesseby var oppe i Høyesterett i januar i år. Førstkommende fredag kommer dommen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK