Verdensledende DNA-ekspert mener Ingar kan finne tipp­oldemoren blant 1000 levninger

Tror det er mulig å matche Ingar Nikolaisen Kuoljoks DNA mot hodeskallesamlingen ved Universitetet i Oslo.

Ingar Kuoljok

LAPPHOLMEN: Dette er øya hvor Ingar Nikolaisen Kuoljok (bildet) tror hans tippoldemor kan være hentet fra. Nå vil han ha en gjenbegravning på øya, hvor det også er satt opp to minnesmerker.

Foto: Jan Rune Måsø / NRK

– Dette er ikke noe problem. Hvis levningene har blitt oppbevart i kalde områder og tørt i laboratoriet, tror jeg det er veldig gode sjanser for å hente DNA fra beinene og matche det mot levende etterkommere.

Det sier Peter Gill. Han er en av verdens ledende DNA-eksperter, og er nå professor i forskningsgruppen for rettsmedisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus (OUS)

Nå støtter professoren Kuoljok sitt krav om å lete frem tippoldemoren ved en DNA-anmodning, eller andre slektninger, som kan ha blitt gravd opp i raseforskningens navn og plassert i en hodeskallesamling på Universitetet i Oslo (UiO) .

Bildemontasje av Bjørnar Olaisen og Peter Gill

DNA-EKSPERTER: Bjørnar Olaisen (t.v.) mener det er gode sjanser for å finne tippoldemoren til Ingar ved en DNA-sammenligning. Dette støtter også Peter Gill (t.h.) som er professor og verdensledende DNA-ekspert med over 200 forskningsartikler og 2 bøker om temaet.

Foto: ARNE KRISTIAN GANSMO / NRK/Privat

Kuoljok frykter nemlig at den samiske tippoldemoren Inga Eriksdatter Kuoljok, og andre slektninger, kan ha blitt gravd opp i 1914 eller 1921, på gravøya Lappholmen i Tysfjorden. Dette er et samisk område i Nordland.

Innsamlingen av hodeskaller og levninger skjedde i raseforskningens navn den gang fra Finnmark til Trøndelag.

Men fremdeles oppbevares 1062 samiske levninger på Universitetet i Oslo i dag til eventuell fremtidig forskning.

Hodeskaller ligger i striesekker

HENTET HODESKALLER: Rett foran øynene på lokalbefolkningen i Neiden i Finnmark, ble hodeskaller spadd opp fra gravene. I striesekkene ligger levningene som ble fraktet til Oslo i 1915.

Foto: JOHAN BRUN, 1915 / TROMSØ MUSEUM, UIT

– Jeg støtter Ingar

DNA-eksperten gir nå håp til Ingar i sin jakt på tippoldemoren og forslaget om å matche hodeskaller eller andre levninger, med Ingar sitt DNA.

– Jeg støtter Ingar. Jeg forstår at disse levningene ble tatt av staten, uten at familien ga tillatelse. Dette er noe som må rettferdiggjøres i ettertid, sier Gill.

Peter Gill har tung fagekspertise.

I 1992 var han ansvarlig for gjennombruddet og identifiseringen av tsaren i Russland, Nikolai II. Gill identifiserte restene av tsaren og hans familie som ble henrettet i 1918.

Identifiseringen bidro til å utvikle DNA-metodene og var bakgrunn til opprettelsen av verdens første DNA-database i Storbritannia. Mange land fulgte etter, inkludert Norge.

Laster kart, vennligst vent...

FINN DITT NÆROMRÅDE: Her kan du se hvor hodeskallene er blitt hentet fra. Kartet er lagd på bakgrunn av en oversikt fra Universitetet i Oslo.

Overrasket over ekspertenes svar

Også en av Norges fremste DNA-eksperter mener det skal være mulig å finne tippoldemoren til Ingar.

– Det er en rimelig bra sjanse. Man har tidligere funnet DNA-matcher med vanskeligere materiale enn dette, sier Bjørnar Olaisen.

Han var leder av Rettsmedisinsk institutt på UiO på 90-tallet. Han var med å utvikle DNA-teknologien i Norge, og har vært president for European Society for Forensic Genetics, den internasjonale foreningen for rettsgenetikk.

Nå er Ingar overrasket over ekspertenes tydelige tale etter han fortalte sin historie i NRK i helgen.

– Det er veldig spennende at man kan gå inn og at det er mulighet for å identifisere såpass nøyaktig. Det er veldig positivt, sier en overrasket Kuoljok når NRK ringer.

Video for sosiale medier hvor vi ser arkivbilder fra midten av 1900-tallet hvor hodeskaller ble tatt opp fra urgraver i samiske områder. Vi møter Ingar som er på jakt etter sin tippoldemor.

HODESKALLEJEGERNE: Vi møter Ingar som er på jakt etter sin tippoldemor.

To DNA-teknikker kan brukes

Hodeskallene blir nå oppbevart ved De Schreinerske Samlinger.

Hodeskallene ble målt centimeter for centimeter. Raseforskningen gikk blant annet ut på å vise at samer var forskjellige fra nordmenn.

Om tippoldemoren til Ingar er tatt med i samlingen, så er hun i så fall kokt i lut og skrapt ren med skalpell for oppbevaring.

  • Se under: Når graver ble åpnet kom gjerne pyntegjenstandene med til Oslo.
Ring tatt fra en samisk grav til De Schreinerske samlinger i Oslo.
Kors funnet i samiske urgraver som tilhører De schreinerske samlinger
Samisk pynt funnet i urgraver. Tilhører De schreinerske samlinger
Diverse pyntegjenstander hentet ut fra De schreinerske samlinger

Det er to DNA-analyser som er mulige å gjennomføre for å finne Ingars tippoldemor. Enten gjennom mitokondrie-metoden eller helgenomsekvensering.

  • Mer om metodene finner du i faktaboksen under:

Flere synspunkter

Universitetet i Oslo forvalter i dag De Schreinerske Samlinger, på vegne av Sametinget. Nå skal de se på forslaget fra Kuoljok om å ta DNA-prøver. De har også kravet hans om gjenbegraving oppe til vurdering.

– Når det gjelder spørsmålet om DNA-analyser, er dette noe UiO ser på etter en henvendelse fra Kouljok.

– På generelt grunnlag vil UiO understreke at det er Sametinget som beslutter hvorvidt samisk materiale i samlingen skal gjenbegraves, skriver dekan Ivar P. Gladhaug ved UiO til NRK.

Universitetet legger til at det kan være flere synspunkter til gjenbegravninger – og at det vil være en bred prosess hvor alle berørte parter får uttale seg før de kommer frem til en beslutning.

Levninger kan gjenbegraves selv om det ikke er stadfestet slektskap. De vil dekke kostnader for eventuelle gjenbegravninger, opplyser UiO.

Slik blir skjeletter ofte oppbevart på De Schreinerske samlinger på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Her viser instituttleder Jan G. Bjålie frem noe av samlingen.

SAMLINGEN: Slik er levningene plassert ved De Schreinske Samlinger. På bildet er tidligere leder for Institutt for medisinske basalfag Jan G. Bjårlie midt i samlingen. NRK har ikke fått tilgang til samlingen etter gjentatte henvendelser.

Foto: Ola Gamst Sæther / Uniforum

– Interessant, mener sametingspresidenten

Det er Sametinget som til slutt bestemmer om instituttene vil tillate å ta DNA prøver av Tysfjord hodeskaller, eller ikke.

Grunnen til det er at Universitetet bare forvalter samlingen på vegne av Sametinget, etter regelendringene i 1999.

– Det at det kanskje er mulig å identifisere etterkommere er interessant, skriver sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) i en e-post.

Hun understreker videre.

– Men jeg tenker at det kan være riktig å legge til rette for en bredere prosess, der flere av etterkommerne kommer til orde, og som omfatter alle de levningene som er tatt ut av en lokalitet, i dette tilfelle Lappholmen.

Sametingspresident i Norge, Aili Keskitalo, tror på et sjelsliv utenfor legemet. Hun har også medansvar for den omstridte samiske hodeskallesamlingen på Universitetet i Oslo.

STYRER SAMLINGEN: Sametinget har det siste ordet når det kommer til De Schreinerske Samlinger og gjenbegravninger. Her hjemme fra stuen i Kautokeino hvor hun har styrt Sametinget fra hjemmekontor under koronakrisen.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Sametingspresidenten sier også at forslaget om DNA-tester kan bli lagt frem som den første saken i en nyutnevnt ekstern sakkyndig komite, som arbeider med saker innenfor samisk helseforskning.

Ingen vet hvor lang tid det vil ta å saksbehandle Ingars søknad, men det kan ta flere år, viser tidligere erfaringer.

– Det aller viktigste er at våre slektninger kommer tilbake, sier Kuoljok.

  • Les hele historien om Hodeskallejegerne: