Hopp til innhold

Disse vil man ikke få kjøpt om noen få år

Den tradisjonelle elvebåtkulturen går mot sin ende, det er få igjen som kjenner til kunsten og ingen jobber for å berge den.

Elvebåter i Tana

Disse tradisjonelle elvebåtene finner vi langs elvekanten nå men vil ikke være å finne i årene fremover slik situasjonen er nå.

Foto: Piera Balto / NRK

Hans Solbakken fra Karasjok er blant de få som fortsatt kjenner til båtbyggerkunsten.

Solbakken forteller at de få som har ferdighetene til å lage tradisjonelle elvebåter er over 60 år og har ingen etterkommere.

Hans Solbakken

Hans Solbakken tror vi kommer til å måtte besøke museet i kommende år for å bevitne en tradisjonell elvebåt.

Foto: Mathis S. Wilhelmsen / NRK

Solbakken er svært bekymret for kulturen sin fremtid, han mener tradisjonen med elvebåter er døende.

– Slike tradisjonelle elvebåter vil ikke være mulig å få tak i til neste år. Den siste som produserer slike båter slutter neste vinter og ingen i den yngre generasjonen viser interesse, forteller Solbakken.

Tiltak må til snarest

De få som fortsatt kjenner til kunsten nærmer seg gammel alder og Solbakken understreker at tiltak haster før kunsten går totalt tapt.

– Det er nå viktig at den yngre generasjonen lærer kunsten om båtbygging før det blir for seint, forhåpentligvis finnes det en båtbygger i live før den tid kommer, sier solbakken.

Solbakken håper at de samiske institusjonene gjør det de kan for å vedlikeholde kulturen.

– Slik jeg ser det, så er det Sametinget, det samiske duodjeinstituttet og skolen sitt ansvar å holde kunsten i live. I hvert fall gi den yngre generasjonen muligheten til å lære den.

Erna Solberg og Aili Keskitalo

Statsminister Erna Solberg og sametingspresident Aili Keskitalo. Avbildet her i en tradisjonell elvebåt brukt for å representere Sapmi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her

«Den siste båtbyggeren»

Jouni Laiti har laget tradisjonelle elvebåter i over 40 år og forteller med tungt hjerte at hans dager som båtbygger nærmer seg en ende.

Jouni Laiti

Jouni Laiti, blant de siste båtbyggerne som finnes. Her avbildet i verkstedet sitt i Utsjok.

Foto: Mathis S. Wilhelmsen / NRK

– Jeg var en ung mann da jeg startet, jeg fyller 65 år til høsten og slutter med båtbyggingen neste vinter.

Laiti sier at kulturen er viktig å ivareta, men frykter at den kan gå tapt om ingen tar tak i nærmeste framtid.

– Denne tradisjonen er veldig viktig for kulturen, folk syns det er leit at jeg slutter, jeg har dessverre ingen etterkommere heller, forteller Laiti.

Laiti tror det kan bli vanskelig å få de yngre til å starte opp selv.

– De yngre begynner ikke med båtbygging uten videre, de tar utdanning og finner andre jobber.

Får ingen støtte

Laiti mener det ville vært lettere å drive med båtbygging med litt hjelp utenifra.

Jouni Laiti

Jouni Laiti forteller at jobben krever tålmodighet og nøyaktighet. Her jobber han potensielt med et av de siste tradisjonelle elvebåtene i historien.

Foto: Mathis S. Wilhelmsen / NRK

– Jeg får ikke støtte fra noen organisasjoner i det hele tatt.

Støtte for å berge kulturen kan måtte være nødvending for å oppmuntre de yngre til å starte opp selv mener Laiti.

– Det ville selvfølgelig vært lettere å bygge båter på livstid om det var noen organisasjoner som støttet jobben, dette får vi ikke på finsk side. Jeg har pratet med de ifra Sametinget men har ikke hørt noe ifra de siden, sier han

Laiti har dessverre ingen beroligende ord til leserne.

– Jeg tror denne båttradisjonen går mot sin ende, jeg er redd for det.

Et felles ansvar

Direktør for det Samiske Duodjeinstituttet, Inga Hermansen Hætta, mener kulturen er «totalt døende» og erkjenner at det er deres ansvar og jobbe for å vedlikeholde den.

Inga Hermansen Hætta

Inga Hermansen Hætta innrømmer at de ikke ha gjort nok for den samiske elvebåt tradisjonen

Foto: Frode Grønmo / NRK

– Det er veldig trist at det er så få som lager elvebåter. Det er viktig å bære denne tradisjonen videre, det kan ikke ligge på en enkelt persons skuldre.

Vanskelig prosjekt

Hætta forteller at det er vanskelig å iverksette et så stort prosjekt for å lære de yngre, grunnen skyldes mangel på ressurser.

– Vi har ikke prøvd å fremme dette tiltaket, det har vært et for stort prosjekt for oss, siden det krever et stort lokale og spesielle verktøy, forteller Hætta

Duodjeinstituttet velger istedenfor å holde hovedfokus på tekstilkunst

– At vi har prioritert tekstilkunst framfor sløyd til nå stemmer. Men nå viser det seg at flere vil lære sløydkunsten, vi skal forsøke å gjøre en bedre jobb på dette feltet i fremtiden, sier hun

Sametinget har også et felles ansvar for å opprettholde kulturen mener Hætta.

– Sametinget blir jo de som skal bære dette ansvaret, men samtidig har jo også de mye å tenke på. Dette er en sak man skulle gjort noe med for lenge siden, sier Hætta

Hætta understreker at tradisjonen er veldig viktig for den samiske kulturen.

– Skulle båtbyggertradisjonen forsvinne vil en enorm del av den samiske kulturen dø ut.

Gammel elvebåt

Denne elvebåten er 65 år gammel. Dette kan bli et vanlig syn i kommende år.

Foto: Frode Grønmo / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK