Hopp til innhold

Disney-filmer såret Elle-Máijá som barn

– Som liten synes jeg det var trist å se filmen «Peter Pan», sier Elle-Máijá Tailfeathers. Nå gleder hun seg over endringer i filmbransjen.

Som liten synes Elle-Máijá Tailfeathers det var trist å se filmen «Peter Pan»

OMDISKUTERT: Rollen som Tiger Lily i Disney-klassikeren «Peter Pan» har vært omdiskutert. Elle-Máijá Tailfeathers, som har far fra Finmmark, men har vokst opp i Canada, mener den gir uriktig fremstilling av urfolk.

Foto: Mary Evans / AF Archive / NTB scanpix

Hun mener at Tiger Lilys karakter i «Peter Pan» fremstiller urfolk på en rasistisk og stereotypisk måte.

Tailfeathers, som har blackfoot og samisk bakgrunn, er spent på resultatet i den nye Disney-filmen «Frost 2».

Disney har samarbeidet tett med et samisk ekspertråd og sametingene i Norden om filmen.

33-åringen lager selv filmer fra urfolksperspektiv. Hun har vunnet flere filmpriser og regnes som en av de mest talentfulle filmskaperne i Nord-Amerika.

– Disney har ikke noe valg

Elle-Máija Tailfeathers

SAMISK OG BLACFOOT:Elle-Máijá Tailfeathers har vokst opp i Canada. Hun har samisk far fra Nesseby i Finnmark og mor er blackfoot fra Kainai First Nation i Canada.

Foto: Privat

Hun er glad for at «Frost 2» kommer på samisk.

Dette er nye takter fra et av verdens største medie- og underholdningsselskaper.

– Disney har fått sterk konkurranse fra den offentlige TV-kanalen PBS i USA. De lager barneprogrammet «Molly of Denali» fra urfolksperspektiv. Dette gjør nok også sitt til at Disney har måttet justere sin måte å fortelle urfolkshistorier på, sier hun.

Tailfeathers påpeker at samiske filmskapere også har jobbet for å få Disney og andre filmselskaper, til å gi en riktig fremstilling av urfolkskulturer.

Pocahontas møter John Smith

ROMANTISERER KOLONIALISERING: Filmen «Pocahontas» er også et eksempel på feil fremstilling av urfolk, mener Elle-Máijá Tailfeathers.

Foto: Walt Disney

– Det begynte med «Vaiana»

Administrerende direktør for Walt Disney Animation Studios, Clark Spencer, er svært fornøyd med samarbeidet som Disney har med samene i «Frost 2».

Administrerende direktør for Walt Disney Animation Studios, Clark Spencer.

DIREKTØR: Clark Spencer er administrerende direktør for Walt Disney Animation Studios.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Det er alltid viktig når du forteller en historie, å forsikre deg om at du presenterer kulturen på absolutt riktig måte, sier Spencer.

«Frost 2» er den andre Disney-filmen, der tett samarbeid med urfolk er sentral i planleggingen av filmen.

Da filmen «Vaiana» kom i 2016, hadde Disney et nært samarbeid med urfolk på stillehavsøyene.

Målet var at historien om den viljesterke høvdingdatteren, skulle formidles så autentisk som mulig.

– Vi brukte god tid til å bygge tillit hos urfolkene i det sørlige Stillehavet. De gjorde også en stor innsats for å lage historien på best mulig måte, sier Spencer.

Vaiana

OVERSATT TIL URFOLKSSPRÅK: Historien om Vaiana foregår på en øy i Stillehavet. Den er også oversatt til blant annet Tahiti-, Hawaii- og Maori-språkene.

Foto: ©2016 Disney. All Rights Reserved.

Internett endrer verden

Spencer mener Disney nå gjør en viktig jobb med å formidle kunnskap om urfolk.

– Gjennom filmer som «Vaiana» og «Frost 2» får folk i hele verden lære om forskjellige kulturer. Det er avgjørende at det skjer i samarbeid med de som historiene handler om.

– Er dette en ny trend i Hollywood nå?

– Jeg tror Hollywood alltid har prøvd å utforske andre deler av verden, men nå er verden mye mer knyttet sammen. Gjennom internett lærer vi ting vi ikke visste før. Derfor er vi mer bevisst på å gi en så riktig fremstilling som mulig, sier Spencer.

Jikŋon 2 poster

SAMISK OG NORSK: «Frost 2» kommer på kino 1. juledag. Den er også laget med nordssamisk tale og på samisk heter filmen «Jikŋon II».

Foto: The Walt Disney Company Nordic

Les også: Disney reiste til Sápmi for å få hjelp med storfilm

Les også: «Stjernekamp-Ella» blir Disney-stjerne

Les også: Frost 2 kommer på samisk

Les også: Samekvinne nominert til canadisk filmpris

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.