Marianne bare måtte få tak i «Eskimonika» før den forsvinner

Finnmarkingen med røtter fra Grønland liker «Eskimonika», men vil ikke bli kalt eskimo. Hun poengterer at det er to forskjellige saker.

Marianne Mikkelsen Triumf

VIKTIG MINNE: Marianne Mikkelsen Triumf i Kautokeino synes denne logoen er fin og harmløs. Derfor måtte hun sikre seg et minne før den skiftes ut med en mer nøytral logo.

Foto: Privat

Marianne Isaksdatter Triumf (42) skjønner ikke hvorfor noen skulle føle seg støtt av Diplom-Is logoen.

– Jeg synes den er fin og den burde få være slik den er. Det er trist at den forsvinner.

Facebook-post.
Foto: Skjermdump / NRK

Hennes mor er fra Grønland, men hun har vokst opp i Kautokeino, der hennes far kommer fra.

I sommer annonserte Diplom-Is at de bytter ut «Eskimonika»-logoen med en som er mer tidsriktig. Selskinnsantrekket fjernes og ansiktstrekkene endres.

«Eskimonika» blir til «Diplom-Is jenta».

Triumf vet ikke om hun skal le eller gråte.

– Jeg synes at dette er nærmest komisk. Den logoen har jo eksistert i flere tiår, uten at noen har reagert nevneverdig. Den er harmløs, sier hun.

I år har flere selskap valgt å gjøre som Diplom-Is. Deriblant Nortura, som fjerner den gamle logoen på joikakake-boksen.

Kanskje litt komisk

42-åringen reagerte spontant da hun i sommer fikk vite at «Eskimonika» logoen skulle fjernes.

– Jeg måtte få tak i et minne om henne, før hun blir borte for godt.

Hun hev seg på telefonen og ringte Diplom-Is. De satte henne i kontakt med kontoret i Tromsø.

– De synes det var artig og kanskje litt komisk. Det skjønner jeg godt. De hadde ikke regnet med at noen skulle engasjere seg slik, sier Triumf og ler hjertelig.

Ved neste forsendelse med is til Kautokeino, stuet de også dette skiltet med i varebilen.

Diplom-Is skiltet «Eskimonika» i snøskavl.

MANGLER STATIV: På godværsdager ville hun gjerne hatt skiltet stående ute. Triumf mangler imidlertid stativ til den, og har her bare plassert den i snøskavlen.

Foto: Privat

Overraskende og hyggelig

Diplom-Is gleder seg over at de har en så stor fan i Kautokeino. Bestillingen hennes var litt uvanlig.

Selger lite is

GRADVIS UTSKIFTING: Logoen som tar overtar for «Eskimonika» skiftes ut gradvis. – Når vi er tom for emballasje, bytter vi over til de nye. Marianne får litt tid til å venne seg til det nye, sier Anne Borgen Sturød.

Foto: Bård Gudim

– Litt overraskende var det jo. Det er jo veldig hyggelig å høre at folk har et godt forhold til logoen vår. Det er det mange som har, sier markeds- og PU direktør ved Diplom-Is, Anne Borgen Sturød.

Hun tror det er fordi de har en logo som står for noe hyggelig.

– Det står for fine øyeblikk. Og det forbindes med sol, sommer og glede. Gjerne barndomsminner, sier hun.

Arbeidet med å endre logo startet før debatten om kulturell appropriasjon.

De har likevel tatt med innspill om endringer som har kommet som følge av den.

  • Trykk på pilene for å se endringen av logoen
diplom is med ny logo
Gamle Diplom-is logoen

Diplom is har fjernet urfolks figur som logo.

Frekt å kalle noen eskimo

Selv om finnmarkingen liker «Eskimonika», er hun nøye på at man bruker riktige begrep om urfolk.

Marianne Mikkelsen Triumf

SAME OG INUITT: Marianne Isaksdatter Triumf mener det går an å både like «Eskimonika» og være for styrking av urfolkskulturer. – Jeg sier ikke at folk skal slutte å kjempe for urfolksretter, sier hun.

Foto: Privat

– Å bli kalt eskimo er frekt og ufint. Når det er snakk om min bakgrunn fra Grønland, så kaller jeg meg inuitt. På min fars side av slekta er jeg same, forklarer hun.

Selve ordet eskimo gir henne også litt såre minner fra barndommen.

– Jeg ble mobbet på skolen fordi jeg så annerledes ut. Eskimo ble brukt som skjellsord. Det var mye negativt rundt det. Kanskje det også er en grunn til at jeg er hårsår på akkurat det, sier hun.

Hun har postet et bilde på Facebook der hun holder det dyrebare skiltet. Det har fått mange likes, men noen reagerer også på at hun som inuitt er så begeistret for denne logoen.

Triumf mener dette er to forskjellige saker.

– Det er jo en helt uskyldig sak. Et reklameskilt. Mange er nok paff over at noen bryr seg om en plastdings, men dette er bare gøy, sier hun.

Flere meninger er bra

Også på Grønland er det delte meninger om bruk av urfolkssymboler på denne måten. De har fått med seg «Eskimonika»-debatten i Norge (ekstern lenke).

En iskrembedrift i Danmark har også gjort endringer i kjølvannet av sommerens debatt om dette (ekstern lenke).

Samenes samarbeidsorgan Samerådet er blant de som har gledet seg over utskiftning av logoer.

Christina Henriksen

GLOBAL TREND: – I mange år har urfolk over hele verden hevet stemmen for å beskytte sin kulturarv og kulturelle rettigheter mot stereotyper og misbruk i kommersiell sammenheng av andre, sier Christina Henriksen.

Foto: NSR

De påpeker at stereotyper av urfolk er utdatert i kommersiell sammenheng i 2020.

Det bør likevel ikke overraske noen at også samer og inuitter kan ha forskjellige meninger, understreker Samerådets president Christina Henriksen.

– Verken vi, inuittene eller andre folk er noen homogen gruppe med én og samme mening, som jo er bra, sier Henriksen.