Tidligere i år sa den samisk musikeren Åsá Márgget Anti at det ikke er greit å bruke joik under musikkonkurransen Stjernekamp. Det er ikke Mari Boine enig i, som betegner det som kjempefint.
Lørdag er det semifinale, og da skal de tre gjenværende deltakerne prøve seg på joik.
– Det som er litt skummelt er at man ikke vil tråkke noen på tærne, sier Didrik Solli-Tangen til NRK.
Solli-Tangen understreker at de som artister har fått joiken som en oppgave fra produksjonen i NRK.
– Vi må løse den på en best mulig måte. Etter hvert som jeg har fått mer kjennskap til joik og samisk kultur, så kjenner jeg at det er noe større enn bare å synge helt vanlig. Det er noe som jeg har lært nå, men nå er det for sent å snu.
- Les også:
SE VIDEO: Didrik Solli-Tangen vil ikke tråkke noen på tærne ved å joike.
«Kulturell appropriasjon»
Det ble en langvarig debatt da Siv Jensen (Frp) kledde seg ut som indianer på Finansdepartementets høstfest. Hun ble beskyldt for kulturell appropriasjon.
Mange av oss hørte kanskje begrepet kulturell appropriasjon for første gang. I alle fall ukjent for undertegnede journalist.
– Begrepet brukes som kritikk mot dem som tar elementer fra andres kultur og omdefinerer det, uten å kreditere opphavet, forklarer ekspert på kulturell appropriasjon, Thomas Talawa Prestø.
Men hva med når norske artister bruker joik i stjernekamp?
Den samiske artisten Mari Boine er kjent for å ha modernisert joiken. Hun mener at appropriasjon kan handle om å stjele.
– Kulturell appropriasjon er etter min mening når noen stjeler design fra vår eller andres kultur og selger det kommersielt og kaller det for sitt design uten respekt for det opprinnelige, sier hun til Vårt Land, og viser blant annet til bruk av falske kofter i turistindustrien.
– Låner fra hverandre
Boine understreker at utveksling mellom kulturer har foregått siden tidenes morgen. At man låner fra hverandre og lar seg inspirere til å lage noe nytt.
– Men man må kunne forvente en viss dannelse fra dem som styrer landet vårt og i hvert fall prøve å ha en sunn meningsutveksling uten å bli latterliggjort fordi man kommer med kritiske tilbakemeldinger.
– Det er tydelig at folk i Norge trenger mer kunnskap om hvorfor urfolk reagerer på at våre klær blir billigutgaver av kostymer som man kan kle seg ut med, sier Boine til Vårt Land.
Joikeren Åsá Márgget Anti betegner joiken som samenes eget produkt.
Foto: Privat– Kjempefint
Mari Boine mener at bruken av joik under dagens Stjernekamp ikke blir det samme.
– Jeg synes det er kjempefint at norske artister på denne måten nærmer seg den samiske musikken og plasserer den ved siden av pop, rock, reggae og opera. Det er en gledelig framgang.
Joikeren Åsá Márgget Anti mener derimot at det ikke er greit å joike på Stjernekamp.
Hun betegner joiken som samenes eget produkt.
– Den er ett av kjennemerkene ved vår egen kultur. Joiken er ikke bare musikk. Den er også en måte å kommunisere på, som har et mye dypere innhold enn bare det å synge «hoi-la-loila», sa hun til NRK i juli.
