Hopp til innhold

Sametinget ønsker å etablere samisk nødmeldetjeneste

Sametinget holdt i dag dialogmøte for å legge frem problemstillingene av når det ikke finnes nødmeldetjeneste på samisk.

nødmeldetjeneste
Foto: Máret Inger Anti / NRK Sápmi

I dag møtte Sametingsråd Henrik Olsen, representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 110- sentralen i Hammerfest, Tromsø og Salten, samt kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Tema for møtet var etableringen av en samisk nødmeldetjeneste.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Stort problem

Det er et stort problem at samisktalende innringere til nødsentralene ikke blir forstått, eller at samiske stedsnavn blir misforstått slik at brannmannskap sendes til feil adresse.

– Dette har skapt usikkerhet blant befolkningen, og oppfattes som en risiko for liv og helse, uttaler sametingsråd Henrik Olsen i en pressemelding.

Slik Sametinget ser det fungerer ikke nødmelding og varsling tilfredsstillende for samiske brukere i dag, så lenge det ikke er mulighet til å varsle på samisk, eller at varsling på samisk medfører større tidsbruk mellom varsling og utrykking.

Hartvik Hansen

Tana varaordfører, Hartvik Hansen.

Foto: Máret Inger Anti / NRK Sápmi

Glad, men frykter for utgiftene

Varaordfører i Tana kommune Hartvik Hansen, er veldig glad for hvis en slik en nødmeldetjeneste kommer, men frykter at utgiftene av en slik ordning vil falle på de fattige små samiske kommunene.

Departementet legger vekt på at samiske kommuner skal kunne tilby en nødmeldetjeneste på samisk til folket.

– Det er helt greit at dem poengterer det, men vi på de samiske kommunenes vegne, poengterte igjen at vi selvfølgelig vil gjerne tilby disse tjenestene, men at utgiftene da ikke bør falle på de forskjellige kommunene, sier Hansen.

Det viktigste er få i gang tjenesten

– Det aller viktigste er jo at en slik nødmeldetjeneste kommer i gang, slik at en samisktalende som er i nød kan forklare nødssituasjonen vedkommende er i på samisk, så det ikke forhindrer eller forsinker nødmeldingen, sier Hansen.

Anne Rygh Pedersen

Anne Rygh Pedersen.

Foto: Máret Inger Anti / NRK Sápmi

Samisktalende personell døgnet rundt

Avdelingsdirektør i avdeling for brann og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Anne Rygh Pedersen, sier at de har ansvaret for 110 sentralen og mottak av brann og uhellsmeldinger.

Og de har fattet vedtak og påpekt på tilsyn og gitt avvik fordi de mener at det må være samisktalende personell til stede i nødmeldesentralen til alle tider.


Korte nyheter

  • Doavttervávttat gávpogiin njoazimusat vástidit - Kárášjogas jođánepmosat

    Go riŋge doavttirváktii, nummarii 116 117, de galgá vástiduvvot ovdal go guokte minuvtta leat gollan. Nu lea stáhtalaš gáibádus. Dušše juohke goalmmát doavttervákta nagada olahit dien.

    Stuorra gávpogiin šaddet guhkimusat vuordit, Oslos buot guhkimusat. Smávva báikkiin nagadit vástidit jođáneappot. Kárášjogas buot jođánepmosat. Doppe masá buot gerddiid vástidit telefuvnna guovtti minuvtta siste.

    Nu čájehit Dearvvasvuođa direktoráhta diimmá logut.

  • Samiske elever fikk andreplass

    Jentene Sárá Lea Gaup, Sara Elise Eira, Ellen Mathisdatter og Sara Marita Alexandersen, ved Samisk videregående skole og reindriftsskole var nominert til Holberprisen i dag.

    Der stakk de av med andreplassen.

    Holbergsprisen er en forskningskonkurranse videregående skoler fra hele deltar i, der målet er å vekke ungdommers interesse for humanistiske fag og samfunnsfag.

    Elevene fra Kautokeino har forsket på unge reindriftsutøver og reindriftens påvirkning på psykisk helse.

    – Dette er et tabubelagt tema vi ønsket å synliggjøre, og bare det å ha kommet til finalen er var helt utenkelig, forteller Sára Lea Gaup.

    Kautokeino videregående skole og reindriftsskole under Holbergsprisen 2023.
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK
  • Sámi joatkaskuvla nubbin Holberg-bálkkšumis

    Sárá Lea Gaup, Sara Elise Eira, Ellen Mathisdatter ja Sara Marita Alexandersen, Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvllas ledje nammaduvvon otne Holberg-bálkkašupmái, mii geigejuvvui Bergenis.

    Das faskejedje nieiddat nuppi saji.

    Holberg-bálkkašupmi lea dutkangilvu mas joatkkaskuvllat miehtá Norgga leat mielde, ja ulbmil lea boktit nuoraid beroštumi humanisttalaš ja servodatfágalaš fágaide.

    Guovdageainnu-oahppit leat guorahallan nuorra badjeolbmuid ja boazodoallu váikkuhusat psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    - Dát lea tabuášši maid háliideimmet loktet servodagas, ja dušše dan ahte lea beassan finálii, lei áibbas jurddašmeahttun, muitala Sárá Lea Gaup.

    Kautokeino videregående skole og reindriftsskole under Holbergsprisen 2023.
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK