Dette mener grupperingene i rettssaken om hvem som eier Karasjok
Utmarksdomstolen skal ta stilling til hvem som eier grunnen i Karasjok. To grupperinger har krevd
eiendomsrett på vegne av befolkningen.
Toralf Henriksen representerer Guttorm-gruppen, som hevder kun samene i Karasjok har eiendomsrett.
– Vi har hatt samme krav fra starten av om hvem som eier grunnen. Vi så jo hva som skjedde Utsjok: der har samene havnet i mindretall i løpet av de siste 15 årene. Nå utgjør finlenderne majoriteten der. Det vil også skje i Karasjok i løpet av de neste 50-100 år at vi samer blir i mindretall og da taper vi. Derfor er det viktig at vi får stadfestet rettighetene til samisk forvaltning og eierskap gjennom retten. De er jo våre rettigheter, sier Henriksen.
Karasjok sameforening og Karasjok kommune har også krevd eiendomsrett, men de ønsker den på vegne av hele befolkningen i Karasjok, og ikke bare til samene slik som Guttorm-gruppen.
– Det er viktig å ikke forskjellsbehandle folk i et lokalsamfunn. Det er viktig at relasjonene består og at folk føler en tilhørighet. Jeg vil at alle som bor her føler en tilhørighet til Karasjok, sier Ragnhild Lydia Nystad.
Det var etter kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget at utredningen av samiske rettigheter til grunnen i Finnmark startet.
I 2019 fastslo Finnmarkskommisjonen at arealet i kommunen er kollektivt eid av befolkningen i Karasjok. Finnmarkseiendommen godkjente ikke dette, og derfor ble saken brakt for retten.
Jan Olli frykter at det samiske området splittes opp om retten fastslår at samer har eiendomsretten til Karasjok.
– Hvis det er det som blir lagt til grunn at dette er samiske områder, og ikke lokalbefolkningens bruk av områdene, da skiller vi Finnmark i samiske områder og ikke-samiske områder. Mitt syn er at hele Finnmark er et samisk område, sier Jan OIli.
