Hopp til innhold

Dette mener grupperingene i rettssaken om hvem som eier Karasjok

Utmarksdomstolen skal ta stilling til hvem som eier grunnen i Karasjok. To grupperinger har krevd
eiendomsrett på vegne av befolkningen.

Toralf Henriksen representerer Guttorm-gruppen, som hevder kun samene i Karasjok har eiendomsrett.

– Vi har hatt samme krav fra starten av om hvem som eier grunnen. Vi så jo hva som skjedde Utsjok: der har samene havnet i mindretall i løpet av de siste 15 årene. Nå utgjør finlenderne majoriteten der. Det vil også skje i Karasjok i løpet av de neste 50-100 år at vi samer blir i mindretall og da taper vi. Derfor er det viktig at vi får stadfestet rettighetene til samisk forvaltning og eierskap gjennom retten. De er jo våre rettigheter, sier Henriksen.

Karasjok sameforening og Karasjok kommune har også krevd eiendomsrett, men de ønsker den på vegne av hele befolkningen i Karasjok, og ikke bare til samene slik som Guttorm-gruppen.

– Det er viktig å ikke forskjellsbehandle folk i et lokalsamfunn. Det er viktig at relasjonene består og at folk føler en tilhørighet. Jeg vil at alle som bor her føler en tilhørighet til Karasjok, sier Ragnhild Lydia Nystad.

Det var etter kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget at utredningen av samiske rettigheter til grunnen i Finnmark startet.

I 2019 fastslo Finnmarkskommisjonen at arealet i kommunen er kollektivt eid av befolkningen i Karasjok. Finnmarkseiendommen godkjente ikke dette, og derfor ble saken brakt for retten.

Jan Olli frykter at det samiske området splittes opp om retten fastslår at samer har eiendomsretten til Karasjok.

– Hvis det er det som blir lagt til grunn at dette er samiske områder, og ikke lokalbefolkningens bruk av områdene, da skiller vi Finnmark i samiske områder og ikke-samiske områder. Mitt syn er at hele Finnmark er et samisk område, sier Jan OIli.

Loga sámegillii.

Hvem eier Karasjok?

Korte nyheter

  • Team Sápmis gutter spilte uavgjort

    Team Sápmis guttelag spilte i går kveld lokal tid uavgjort 1-1 mot Yukon.

    Dette er første kamp de samiske guttene ikke klarer å vinne under futsalturneringen i årets Arktiske vinterleker, og den første kampen de får mål mot seg.

    Sápmi har før dette slått Nord-Alberta 3-0 og Nunavut 8-0.

    Team Sápmis jenter tapte 1-3 mot Alaska. De har tidligere tapt 1-7 mot Nord-Alberta og vunnet 8-0 mot Nunavut.

    Loga sámegillii

    Team Sápmi gutter, futsal, Arcitic Winter Games 2023
    Foto: Stig Tovås / Team Sápmi AWG 2023
  • Sámegánddat čikče dássálagaid

    Team Sápmi gánddat čikte ikte eahkedis dássálagaid 1-1 Yukon joavkkuin.

    Dá lea vuosttaš čiekčan maid gánddat eai leat vuoitán dán jagi Árktalaš dálveriemuin, ja vuosttaš čiekčan mas leat luoitán moala.

    Sápmi lea dássái vuoitán Davvi-Alberta vuostá 3-0 ja Nunavut vuostá 8-0.

    Team Sápmi nieiddat vuoittahalle 1-3 Alaska vuostá. Sii leat ovdal vuoittahallan 1-7 Davvi-Alberta vuostá ja vuoitán 8-0 Nunavut vuostá.

    Les på norsk

    Team Sápmi gutter, futsal, Arcitic Winter Games 2023
    Foto: Stig Tovås / Team Sápmi AWG 2023
  • En raus foreldrepermisjon bidrar til bedre mental helse, mener forskere

    I løpet av de siste årene har flere nybakte mødre stått fram og fortalt om psykiske problemer knyttet til fødsel og tiden etter.

    Ifølge tall fra FHI rammes mellom 7 og 13 prosent av fødende kvinner i Norge av fødselsdepresjon hvert år. Det vil si mellom 4000 og 8000 kvinner.

    Men nå har svenske forskere utført en stor gjennomgang av tidligere studier som omhandler mental helse og fødselspermisjon. De har funnet oppløftende resultater.

    – Gjennomgangen viser at mødre som hadde en sjenerøs foreldrepermisjon, både i lengde og med lønn, hadde bedre psykisk helse sammenlignet med kvinner uten disse godene, sier Amy Heshmati til NRK.