Hopp til innhold

Dette får lokalsamfunnet dersom vindmøllene bygges

Millioner i eiendomsskatt, hundretusener årlig til frivillighet og flere arbeidsplasser. Det er noen av ringvirkningene som vindmøller i Sørfjorden i Tysfjord vil gi.

Sorfjord vindmøllepark

Slik ser Nordkraft for seg at vindmølleparken kan bli seende ut.

Foto: Dong Energy

– Mitt spørsmål er hva har Nordkraft Vind AS allerede forpliktet seg til, spør kommunestyrepolitiker i Tysfjord, John Gunnar Skogvoll (Sv), i et leserinnlegg i gårdagens Fremover og dagens Lokalavisa Nord-Salten.

I forrige uke ble det kjent at Nordkraft Vind AS får bygge inntil 37 vindmøller i Sørfjorden i Tysfjord. Den totale investeringen er beregnet til mellom 770 millioner og 1,4 milliard kroner, opplyser Avisa Nordland.

Nå ønsker John Gunnar Skogvoll svar på hvilke kompensasjoner Tysfjord kan få for inngrepene i naturen som byggingen medfører.

John Gunnar Skogvoll

John Gunnar Skogvoll (Sv) ønsker svar på hva kommunen får dersom det bygges vindmøller i Tysfjord.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Får ikke to prosent

Han ber også om svar på om Tysfjord kommune får to prosent av omsetningen fra årlig brutto salg, slik som kommunestyret krevde.

Men to prosent-kravet ble avslått, opplyser stabssjef Sverre Mogstad i Nordkraft.

– Da kommunen vedtok kravet svarte vi at det kommer vi ikke til å inngå en avtale om. Det er altfor svingende og ustabile inntekter til at vi synes at det er fornuftig.

Årlige midler til frivillighet

I stedet ønsker Nordkraft å tildele et fast beløp hvert år til frivillighet så lenge vindmøllene står, dersom vindparken blir bygd.

– Vi har planer om å lage en lignende ordning som vi har i Narvik kommune og Nygårdsfjellet vindpark, der det hvert år går 400.000 kroner til frivillig sektor, kultur, idrett og friluftsliv, forteller Mogstad.

Han vil ikke anslå om det blir mindre eller større enn beløpet i Narvik.

– Vi har ikke besluttet hvor stort det blir i Tysfjord, men vi blir å bruke det som vi har i Narvik som modell.

Hundretalls millioner til lokalsamfunnet

Under anleggsperioden vil det dryppe et par hundre millioner kroner lokalt.

– I anleggsfasen, som vil pågå over to til tre år, vil lokalsamfunnet få mye aktivitet. Masse folk kommer for å jobbe og det er behov for mye transport og overnatting. Det blir mye ringvirkninger for lokalsamfunnet av anleggsfasen.

Flere arbeidsplasser

Stabssjef i Nordkraft, Sverre Mogstad, opplyser at det vil bli flere arbeidsplasser.

– Det er litt vanskelig å si nøyaktig hvor mange det blir, men vi anslår mellom fire og åtte arbeidsplasser.

Men han kan ikke svare på om arbeidsplassene blir i eller utenfor kommunen.

– Men det er en fordel at det er folk som kan rykke raskt ut dersom vindturbinene stopper, slik at vi ikke taper inntekt. Dette får vi svar på etter detaljplanleggingen.

– Men av flere fordeler som Tysfjord kommune får, så er det en sannsynlig fordel.

Millioner i eiendomsskatt

Tysfjord kommune vil få flere millioner kroner årlig i eiendomsskatter, anslår Mogstad.

– Kommunen vil få eiendomsskatt av anlegget. Størrelsen avhenger av to ting, størrelsen på vindparken og kommunens satser på eiendomsskatt.

– Men det kan bli på mellom fem til syv millioner kroner per år.

Smått

Han nevner også flere synergieffekter av vindpark i Tysfjord.

– Dagens båtforbindelse vil sannsynligvis bli mye hyppigere. Det betyr at andre kan sitte på og komme frem til flotte områder for laksefiske i sjøen og fjellvandring, sier Mogstad, og legger til:

– På fjellet vil det bli bygd et servicebygg, der en del av den blir som en turistforeningshytte.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.