Hopp til innhold

Skal vi stemme ja eller nei?

Her er rådene fra sameordførerne i Finnmark om fylkessammenslåingen.

Regionreform Troms og Finnmark

Same-ordførerne i Finnmark er samstemte: I dag bør du si nei til fylkessammenslåingen, sier de.

Foto: NRK

Ønsker du at Finnmark fylke skal slås sammen med Troms fylke? Det er spørsmålet finnmarkinger kan svare på fra og med i dag.

Selve valgdagen er 14. mai, men allerede fra 7. mai kan du forhåndsstemme både på nett og på papir i din kommune.

Ordføreren i Tana kommune, Frank Martin Ingilæ (Ap), mener alle burde bruke stemmeretten. Han mener en folkeavstemning alltid har noe å si.

– Jeg er ikke tvil om at man burde stemme nei i sammenslåingen. Samene vil bli enda mer marginalisert i en større region. De sterke samiske kommunene ligger i Finnmark. Der har du kraftsentrumet med tanke på det samiske, sier Ingilæ.

Frank Martin Ingilæ på sitt kontor

NEI: Ordfører i Tana kommune anbefaler alle samer i sin kommune om å stemme nei i folkeavstemningen om sammenslåing i Troms og Finnmark, fordi Finnmarks-samenes stemme kommer bedre fram i et lite fylke hvor det er større sjanse for at det kommer inn flere samer inn i Fylkestinget.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han tror den samiske stemmen vil overdøves i det nye fylkestinget.

– Sjansen for å få inn noen fra for eksempel Tana, Kautokeino og Nesseby til det nye fylkestinget vil bli kraftig redusert når det blir færre fylkestingsrepresentanter.

Følg magefølelsen

Folkeavstemningen om sammenslåing i Troms og Finnmark har ingenting å si. Det har både statsminister Erna Solberg og kommunalminister Monica Mæland slått fast.

Men ordføreren i Kautokeino Johan Vasara (Ap) har tidligere vært for sammenslåing, men har nå snudd. Han mener at Sápmi har best av at Finnmark forblir et eget fylke.

– Samiskheten er sterkest i Finnmark, og jeg tenker at i fremtiden når fylkesarbeidsplasser flyttes til Tromsø så vil det påvirke og gjøre samiskheten svakere.

Johan Vasara

NEI:– Det er folkeavstemning, og en folkeavstemning har høy status. Selv om de i Oslo ikke tar det alvorlig, så gjør vi det, sier ordfører i Kautokeino Johan Vasara. Han stemmer også nei til sammenslåingen.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Han sier at alle har forskjellige behov og interesser, og at man må stemme ut ifra sine egne behov.

– Jeg vet at Kautokeinos befolkning har delte meninger i saken. Derfor må man stemme slik man selv synes er rett, sier han.

Gjelder alle folkegrupper

Ordfører i Porsanger kommune Aina Borch (Ap) mener at uansett folkegruppe, så bør man si nei til en sammenslåing.

– Uansett om man er same, norsk eller kvensk så anbefaler jeg å stemme nei. Fordi de samme prinsippene gjelder for alle, altså at sentraliseringen rammer små bygder i Finnmark, sier Borch.

Aina Borch

NEI: – Uansett om man er same, norsk eller kvensk så anbefaler jeg å stemme nei. Fordi de samme prinsippene gjelder for alle, altså at sentraliseringen rammer små bygder i Finnmark, sier ordfører i Porsanger Aina Borch.

Foto: Arne Ivar Johnsen / Nrk

Hun mener at om samfunnet skal bygges så kan man ikke bare baserer seg på privataktøren, men at det må finnes offentlige arbeidsplasser.

Det kan bare bli dårligere

Ordføreren i Karasjok Svein Atle Somby (Ap) anbefaler alle til å stemme.

– Jeg tenker at allerede i dag er det vanskelig å nå fram med samiske saker i fylkestinget. Hvis området blir enda større så blir dette vanskeligere, sier Somby.

Svein Atle Somby

NEI: – Samer er allerede i mindretall i fylkestinget, og det kan bare bli dårligere når det blir et felles fylkesting i Finnmark og Troms, sier Svein Atle Somby. Selv skal han stemme nei til sammenslåingen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Han mener at samer i Troms og Finnmark kan styrkes på en annen måte enn med sammenslåing.

Det har ikke lykkes NRK å få tak i ordføreren i Nesseby kommune, som også er en av de fem kommunene i Finnmark som er del av samisk språkforvaltningsområde.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.