Hopp til innhold

Flere hundre tonn gift ville trolig ikke tatt knekken på denne

Mange hundre millioner kroner vil det koste å bekjempe utbrudd av Gyrodactylus salaris i Tanavassdraget.

Gyrodactylus salaris

Slik ser parasitten Gyrpdactylus salaris ut.

Foto: Tor Atle Mo

– I praksis ville en slik behandling være ekstremt krevende å gjennomføre, kostnadene svært høye og sjansen for å lykkes lavere enn ved andre behandlinger på grunn av elvas lengde, skriver Veterinærinstituttet i en fersk rapport.

Sjansene for å knekke parasitten selv etter bruk av flere hundre tonn gift i Europas beste og reneste laksevassdraget, er altså usikre.

Instituttet har på oppdrag fra Mattilsynet foretatt en risikovurdering for smitte med Gyrodactylus salaris til norske elver i Troms og Finnmark.

– Liten risiko

– Sannsynligheten for at Gyrodactylus salaris importeres fra Sverige, Finland eller Russland til Troms og Finnmark er vurdert å være liten, men med usikkerhet knyttet til faktiske forhold og omfang av ulovlig aktivitet, er konklusjonen i rapporten.

Men dersom det fatale skulle skje, vil konsekvensene være svært alvorlige for alle vassdrag i Troms og Finnmark. Behandlingen med rotenon, en gift som tar knekken på parasitten, vil både være krevende og svært dyr.

I rapporten er det vurdert hva som må til for å bekjempe et eventuelt utbrudd.

Flere hundre tonn rotenon

Tanavassdraget med sine 1200 km lakseførende strekning, vil være spesielt krevende.

– Ved bekjempelsesaksjoner blir gjerne vassdraget delt i daglige behandlingsseksjoner på cirka 20 km. Til dette trengs det erfaringsmessig rundt 40 behandlere. Med et lignende opplegg for Tanaelva, ville bare selve behandlingen tatt cirka 50 dager og totalt 2000 dagsverk. Ved en gjennomsnittlig vannføring på 140 -150 m3 i august og september ville det gått med flere hundre tonn CFT-Legumin (rotenonløsning) ved en dobbeltbehandling, skriver Veterinærinstituttet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Laksefiske i Tanaelva ved Storfossen

Storfossen er et av de mest attraktive fiskeplassene i Tanavassdraget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sjansene for å lykkes med å knekke parasitten er imidlertid lavere enn ved andre behandlinger på grunn av elvas lengde.

Også for de øvrige lakseelvene vurderes konsekvensene av infeksjon som svært alvorlig.

– Altaelva ville kunne rotenonbehandles på tre til fire dager med samme behandlingsteknikk som Rauma, skriver instituttet i rapporten.

Mattilsynet har bestilt rapporten etter innspill fra den norsk-finske grenseelvkommisjonen.

– Det er uttalt bekymring for at grensepasserende aktivitet, fisking, padling, skuterkjøring, skal føre smitte til de nevnte elvene, sa kommisjonen i 2013.

  • Se også
    Laksen i Tana, som er Norges og Europas største lakse-elv, trues av overbeskatning. Tanaelva er også grense mellom Norge og Finland, og det er særlig det økende turistfisket på finsk side som truer laksebestanden. Norge og Finland er sterkt uenige om hvordan laksefisket skal begrenses. Dette kan bety slutten for en gammel tradisjon og livsform for folk i Tanadalen.

Korte nyheter

  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • Sáme filmma l nuppát buoremus amásgielak filmma

    Strijmmimdievnastus Netflixa ådå filmma «Stjålet» (Suolludahka) almoduváj bierjjedagá vuoratjismáno 12. biejve, ja dat rájes la Netflixan 7,1 millijåvnå vuosádusá læhkám.

    Filmma l nuppát ienemusát gehtjadum amásgielak filmma globála dásen Netflixan.

    – Iv la duosstam vuorddet. Dát la sierralágásj ja ihkeva suohtas, javllá dåjmadiddje Elle Marja Eira NRK:aj.

    Filmma l vuododum sáme girjjetjálle Ann-Helén Laestadiusa románas, ja dassta l Peter Birro mánusav tjállám.

    Subtsas la nuorra nissuna birra guhti álggoálmmuga árbev bælostahttá, væráldin gånnå amásballo oabllu, dálkádakrievddama ællobargov ájtti ja nuora iesjsårmmimav válljiji gå dille l gássjel divnajda.

    Filma buvtadiddje Khalil Al Harbiti, Kolibri Productions:as, miejnni filmajn la geldulasj politihkalasj tiebmá mij duodaj la ájggeguovddelis.

    Suv mielas la buorre gå filma gæhttje bessi gæhttjat dákkár histåvråjt, mij la dálásjájge dáhpádusáj birra.

    Al Harbiti jáhkká histåvrrå máhttá dæhppot moadda vájmojda væráldav birra, sierraláhkáj álggoálmmugijda.

    Filma dåjmadiddje Eira la juo ådå filmmaprosjevtajn barggamin.

  • Ny leder i Samisk kunstnerråd

    Loga sámegillii.

    Lemet Ánde Buljo er valgt som ny leder for Samisk kunstnerråd.

    Samisk kunstnerråd har 300 medlemmer, med Juoigiid searvi, Samisk kunstnerforbund, Samisk forfatterforening, Samiske komponister, Sámi Lávdi og Mun dajan som medlemmer.

    Buljo sier at han ble spurt om å lede rådet før påske, og har mange saker som gjør at han tar over ledelsen. Et av hjertesakene er kunstnerpolitikk. Buljo ønsker å forbedre kunstneres levekår.

    Samisk kunstnerråd ble etablert i 1987, og målet med rådet er å fremme god og mangfoldig samisk kunst.