NRK Meny
Normal

Flere hundre tonn gift ville trolig ikke tatt knekken på denne

Mange hundre millioner kroner vil det koste å bekjempe utbrudd av Gyrodactylus salaris i Tanavassdraget.

Gyrodactylus salaris

Slik ser parasitten Gyrpdactylus salaris ut.

Foto: Tor Atle Mo

– I praksis ville en slik behandling være ekstremt krevende å gjennomføre, kostnadene svært høye og sjansen for å lykkes lavere enn ved andre behandlinger på grunn av elvas lengde, skriver Veterinærinstituttet i en fersk rapport.

Sjansene for å knekke parasitten selv etter bruk av flere hundre tonn gift i Europas beste og reneste laksevassdraget, er altså usikre.

Instituttet har på oppdrag fra Mattilsynet foretatt en risikovurdering for smitte med Gyrodactylus salaris til norske elver i Troms og Finnmark.

– Liten risiko

– Sannsynligheten for at Gyrodactylus salaris importeres fra Sverige, Finland eller Russland til Troms og Finnmark er vurdert å være liten, men med usikkerhet knyttet til faktiske forhold og omfang av ulovlig aktivitet, er konklusjonen i rapporten.

Men dersom det fatale skulle skje, vil konsekvensene være svært alvorlige for alle vassdrag i Troms og Finnmark. Behandlingen med rotenon, en gift som tar knekken på parasitten, vil både være krevende og svært dyr.

I rapporten er det vurdert hva som må til for å bekjempe et eventuelt utbrudd.

Flere hundre tonn rotenon

Tanavassdraget med sine 1200 km lakseførende strekning, vil være spesielt krevende.

– Ved bekjempelsesaksjoner blir gjerne vassdraget delt i daglige behandlingsseksjoner på cirka 20 km. Til dette trengs det erfaringsmessig rundt 40 behandlere. Med et lignende opplegg for Tanaelva, ville bare selve behandlingen tatt cirka 50 dager og totalt 2000 dagsverk. Ved en gjennomsnittlig vannføring på 140 -150 m3 i august og september ville det gått med flere hundre tonn CFT-Legumin (rotenonløsning) ved en dobbeltbehandling, skriver Veterinærinstituttet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Laksefiske i Tanaelva ved Storfossen

Storfossen er et av de mest attraktive fiskeplassene i Tanavassdraget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sjansene for å lykkes med å knekke parasitten er imidlertid lavere enn ved andre behandlinger på grunn av elvas lengde.

Også for de øvrige lakseelvene vurderes konsekvensene av infeksjon som svært alvorlig.

– Altaelva ville kunne rotenonbehandles på tre til fire dager med samme behandlingsteknikk som Rauma, skriver instituttet i rapporten.

Mattilsynet har bestilt rapporten etter innspill fra den norsk-finske grenseelvkommisjonen.

– Det er uttalt bekymring for at grensepasserende aktivitet, fisking, padling, skuterkjøring, skal føre smitte til de nevnte elvene, sa kommisjonen i 2013.

  • Se også
    Laksen i Tana, som er Norges og Europas største lakse-elv, trues av overbeskatning. Tanaelva er også grense mellom Norge og Finland, og det er særlig det økende turistfisket på finsk side som truer laksebestanden. Norge og Finland er sterkt uenige om hvordan laksefisket skal begrenses. Dette kan bety slutten for en gammel tradisjon og livsform for folk i Tanadalen.