Brettspill, lek, tegning og læring av ord var noen av aktivitetene da rundt 30 Bodø-samer møttes til en nyoppstartet språkkafé sist lørdag.
– Det betyr ganske mye for meg å møte andre som snakker samisk, sier bodøjenta Kaija Aira Amundsen (11).
Men slik har det ikke alltid vært.
– Normalt sett har det samiske vært veldig skjult i byen, og det samiske har kun vært hjemme i Tysfjord, legger Eivind Langås til, som nå bor i Bodø.
Mange aktiviteter
Språkkafeen er bare en del av en stor utvikling som bysamene nå opplever.
Det hele startet med samisk skilting av byen da Bådåddjo-skiltet ble satt opp i 2011. Et skilt som måtte gjennomgå hærverk flere ganger.
For eksempel er et språksenter og en samisk barnehageavdeling under planlegging. Sametinget og kommunen har inngått en samarbeidsavtale, mange samiske artister besøker byen og i tillegg skal det bygges en gamme.
Dette kommer i tillegg til en årlig samisk kulturuke tilknyttet samenes nasjonaldag, og under byens 200-årsjubileum får det samiske stor oppmerksomhet.
– Et hjertespråk
Samisk betyr mye for Bodø-samene.
– Det samiske språket er egentlig et hjertespråk. Så jeg tenker at det å jobbe for å få flere til å bruke språket er så viktig, poengterer arrangør Kristin Green Johnsen i Samisk foreldrenettverk.
Når ser de mot fremtiden med stor glede.
– Jeg er veldig positiv og optimistisk til det som skjer, og liker utviklingen som har skjedd på de få årene. Jeg er veldig spent på den utviklingen som blir å skje, sier leder i samisk foreldrenettverk, Rakel-Iren Lillehaug Pedersen.
Prioriteres av toppolitikere
Og det samiske har høy prioritering blant toppolitikerne.
– Jeg mener at det er veldig viktig fordi at vårt ansvar for vår urbefolkning her er utrolig viktig. Vi skal aldri tenke at vi er fornøyde og klappe oss på skuldra og tenke at det er nok, understreker ordfører Ida Pinnerød (Ap), og legger til:
– Så gir det oss noe tilbake også som samfunn og som by. Jeg tenker at det at vi blir mer mangfoldig og bevisst på vår urbefolkning og historie er kjempebra.