– Folk er mer opptatt av det samiske nå

Den økende interessen og anerkjennelsen for det samiske opplever også ordføreren i Steigen i Nordland. Han tror alt fokus på det samiske den siste tiden ha gjort at mange vedkjenner seg sitt opphav.

Steigen rådhus
Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009

Den økende interessen og anerkjennelsen for det samiske opplever også ordføreren i Steigen i Nordland. Og han tror alt fokus på det samiske den siste tiden ha gjort at mange vedkjenner seg sitt opphav.

– Jeg tror de er stolte av det, sier ordfører Asle Schrøder.

Kommunen der Schrøder er ordfører er mest kjent for det norrøne, men han har merket større aksept og interesse for det samiske.

– Det er vel i tiden. Folk er opptatt av det.

Asle Schrøder

Ordfører Asle Schrøder opplever mere anerkjennelse av det samiske i kommunen sin.

Foto: Sander Andersen / NRK

Blandet opphav

Steigen historielag har tidligere tatt til orde for å synliggjøre det samiske i en kommune som har et sterkt fokus på det norrøne. . Historielagets leder, Greta Sollie, sa til NRK i fjor at det er mange indikasjoner på at det har vært både norrøn og samisk befolkning der.

– Steigen er jo en blandet kommune, og har vært en blandet kommune i all tid. Det samiske har forsvunnet. Og det er synd, fordi her er mange indikasjoner på at det har vært både samisk og norrøn befolkning i Steigen lenge.

Endringer på gang

Nå oppleves situasjonen noe annet.

Utflyttet steigværing Rakel-Iren Lillehaug-Pedersen synes de holdningsendringene som generelt skjer i samfunnet er positive.

Jeg veldig stolt av å være steigværing. En av grunnene er nettopp fordi folk fra Steigen oppleves å være et veldig åpent folkeslag.

Lillehaug-Pedersen har i sin oppvekst kjent at det ikke alltid har vært lett å være same i Steigen , men at endringer i hennes hjemkommune har skjedd til det positive.

– Det føles utrolig godt å være stolt steigværing, og samtidig kunne være stolt same i sin egen kommune. For det er Steigen som er, og alltid vil være, min kommune, og det jeg kaller "hjem".

Rakel-Iren Pedersen

For Rakel-Iren Lillehaug-Pedersen kjennes det godt at hennes hjemkommune "blir mere samisk".

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Nekter ikke for opphavet sitt

Ordføreren har tidligere beklaget seg over at han ikke har nok kunnskaper om det samiske til å ta avgjørelser når det gjelder samiske saker. Men nå opplever han økt interesse og aksept for det i sin egen kommune, og at kommunen bør følge opp dette.

Ordføreren tror det generelle fokuset på det samiske også har vært med på å bidra til at situasjonen endrer seg.

– Man skal vel ikke gå så mange generasjoner tilbake før vi er veldig mange steigværinger som har samiske aner, også fra en sjøsamisk bosetting i Steigen.

Jeg har på følelsen at folk ikke er redde for det slik som før i tida da de nektet sitt opphav. Det er noe man ikke opplever lenger.

Les: Vikingsentrum bebodd av samer

Les: Når er man samisk nok?

Les: – Enormt fremskritt av kommuner som vil ha samiske skilt

Korte nyheter

  • Truet med budsjettkutt – Får penger

    For andre gang på to år foreslo bydel Grünerløkka i Oslo fjerne en lederstilling i den samiske barnehagen i Tøyenparken i sitt budsjettforslag. Dette skapte uro blant foreldre og andre. De mente at ved å blant annet fjerne den samiske daglige lederen kunne den samiske barnehagen bli mer norsk. Men nå får den samiske barnehagen 800.000 kroner i øremerket driftstilskudd.

  • Mikkel Isaks rein blir påkjørt

    Loga dán sámegillii. Ifjor ble 416 rein påkjørt i Troms og Finnmark og i hele landet er tallet nærmere 800 rein, viser tall. Reineier i Fávrrosorda Mikkel Isak Eira er plaget med reinpåkjørsler da det er bygd bilvei gjennom vinterbeitet deres, og reinbeitedistriktet har hittil i høst mistet allerede 15 rein. – Nå har jeg lagd et skilt med blinkende lys for å forhindre, sier Eira. Han mener at Statens Vegvesen burde gjøre mer for å hindre reinpåkjørsler. Vegvesenets Brede Thomassen sier at de vurderer å sette opp flere skilt og strø mer sand slik at stopplengden blir kortere. Se hele videoen her.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid. 
  • Áigot eanet ovttasbargat

    Davviriikkain áigot lasihit ovttasbarggu sámeoahpahusáššiin. Otne leat suokkardallan sámeoahpahusbarggu čuolmmaid ja ohcan daidda čovdosiid. Čovdosat galget leat davviriikkalaččat ja guoskkat boahtteáiggis buot golmma davviriikkas. – Nu ahte mis lea dakkár sohppojuvvon vuohki das, ahte mo mii bargat ovttas, okta ovdamearka lea mo oktasaš dilálašvuođain mii basttit hábmet dan oppalaš gova ja soahpat, ahte mo mii ovdánit, lohka Anni Koivisto
    Suoma Sámedikke 1. várreságajođiheaddji.

    Anni Koivisto
Sámedikke 1. várreságajođiheaddji
    Foto: Yle Sapmi