Hopp til innhold

– Folk er mer opptatt av det samiske nå

Den økende interessen og anerkjennelsen for det samiske opplever også ordføreren i Steigen i Nordland. Han tror alt fokus på det samiske den siste tiden ha gjort at mange vedkjenner seg sitt opphav.

Steigen rådhus
Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009

Den økende interessen og anerkjennelsen for det samiske opplever også ordføreren i Steigen i Nordland. Og han tror alt fokus på det samiske den siste tiden ha gjort at mange vedkjenner seg sitt opphav.

– Jeg tror de er stolte av det, sier ordfører Asle Schrøder.

Kommunen der Schrøder er ordfører er mest kjent for det norrøne, men han har merket større aksept og interesse for det samiske.

– Det er vel i tiden. Folk er opptatt av det.

Asle Schrøder

Ordfører Asle Schrøder opplever mere anerkjennelse av det samiske i kommunen sin.

Foto: Sander Andersen / NRK

Blandet opphav

Steigen historielag har tidligere tatt til orde for å synliggjøre det samiske i en kommune som har et sterkt fokus på det norrøne. . Historielagets leder, Greta Sollie, sa til NRK i fjor at det er mange indikasjoner på at det har vært både norrøn og samisk befolkning der.

– Steigen er jo en blandet kommune, og har vært en blandet kommune i all tid. Det samiske har forsvunnet. Og det er synd, fordi her er mange indikasjoner på at det har vært både samisk og norrøn befolkning i Steigen lenge.

Endringer på gang

Nå oppleves situasjonen noe annet.

Utflyttet steigværing Rakel-Iren Lillehaug-Pedersen synes de holdningsendringene som generelt skjer i samfunnet er positive.

Jeg veldig stolt av å være steigværing. En av grunnene er nettopp fordi folk fra Steigen oppleves å være et veldig åpent folkeslag.

Lillehaug-Pedersen har i sin oppvekst kjent at det ikke alltid har vært lett å være same i Steigen , men at endringer i hennes hjemkommune har skjedd til det positive.

– Det føles utrolig godt å være stolt steigværing, og samtidig kunne være stolt same i sin egen kommune. For det er Steigen som er, og alltid vil være, min kommune, og det jeg kaller "hjem".

Rakel-Iren Pedersen

For Rakel-Iren Lillehaug-Pedersen kjennes det godt at hennes hjemkommune "blir mere samisk".

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Nekter ikke for opphavet sitt

Ordføreren har tidligere beklaget seg over at han ikke har nok kunnskaper om det samiske til å ta avgjørelser når det gjelder samiske saker. Men nå opplever han økt interesse og aksept for det i sin egen kommune, og at kommunen bør følge opp dette.

Ordføreren tror det generelle fokuset på det samiske også har vært med på å bidra til at situasjonen endrer seg.

– Man skal vel ikke gå så mange generasjoner tilbake før vi er veldig mange steigværinger som har samiske aner, også fra en sjøsamisk bosetting i Steigen.

Jeg har på følelsen at folk ikke er redde for det slik som før i tida da de nektet sitt opphav. Det er noe man ikke opplever lenger.

Les: Vikingsentrum bebodd av samer

Les: Når er man samisk nok?

Les: – Enormt fremskritt av kommuner som vil ha samiske skilt

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse