Hopp til innhold

– Folk er mer opptatt av det samiske nå

Den økende interessen og anerkjennelsen for det samiske opplever også ordføreren i Steigen i Nordland. Han tror alt fokus på det samiske den siste tiden ha gjort at mange vedkjenner seg sitt opphav.

Steigen rådhus
Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009

Den økende interessen og anerkjennelsen for det samiske opplever også ordføreren i Steigen i Nordland. Og han tror alt fokus på det samiske den siste tiden ha gjort at mange vedkjenner seg sitt opphav.

– Jeg tror de er stolte av det, sier ordfører Asle Schrøder.

Kommunen der Schrøder er ordfører er mest kjent for det norrøne, men han har merket større aksept og interesse for det samiske.

– Det er vel i tiden. Folk er opptatt av det.

Asle Schrøder

Ordfører Asle Schrøder opplever mere anerkjennelse av det samiske i kommunen sin.

Foto: Sander Andersen / NRK

Blandet opphav

Steigen historielag har tidligere tatt til orde for å synliggjøre det samiske i en kommune som har et sterkt fokus på det norrøne. . Historielagets leder, Greta Sollie, sa til NRK i fjor at det er mange indikasjoner på at det har vært både norrøn og samisk befolkning der.

– Steigen er jo en blandet kommune, og har vært en blandet kommune i all tid. Det samiske har forsvunnet. Og det er synd, fordi her er mange indikasjoner på at det har vært både samisk og norrøn befolkning i Steigen lenge.

Endringer på gang

Nå oppleves situasjonen noe annet.

Utflyttet steigværing Rakel-Iren Lillehaug-Pedersen synes de holdningsendringene som generelt skjer i samfunnet er positive.

Jeg veldig stolt av å være steigværing. En av grunnene er nettopp fordi folk fra Steigen oppleves å være et veldig åpent folkeslag.

Lillehaug-Pedersen har i sin oppvekst kjent at det ikke alltid har vært lett å være same i Steigen , men at endringer i hennes hjemkommune har skjedd til det positive.

– Det føles utrolig godt å være stolt steigværing, og samtidig kunne være stolt same i sin egen kommune. For det er Steigen som er, og alltid vil være, min kommune, og det jeg kaller "hjem".

Rakel-Iren Pedersen

For Rakel-Iren Lillehaug-Pedersen kjennes det godt at hennes hjemkommune "blir mere samisk".

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Nekter ikke for opphavet sitt

Ordføreren har tidligere beklaget seg over at han ikke har nok kunnskaper om det samiske til å ta avgjørelser når det gjelder samiske saker. Men nå opplever han økt interesse og aksept for det i sin egen kommune, og at kommunen bør følge opp dette.

Ordføreren tror det generelle fokuset på det samiske også har vært med på å bidra til at situasjonen endrer seg.

– Man skal vel ikke gå så mange generasjoner tilbake før vi er veldig mange steigværinger som har samiske aner, også fra en sjøsamisk bosetting i Steigen.

Jeg har på følelsen at folk ikke er redde for det slik som før i tida da de nektet sitt opphav. Det er noe man ikke opplever lenger.

Les: Vikingsentrum bebodd av samer

Les: Når er man samisk nok?

Les: – Enormt fremskritt av kommuner som vil ha samiske skilt

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK