Hopp til innhold

Det gode forholdet fortsetter

Sametingspresidenten var spent på hvordan forholdet med UD ville være etter at den blåblå-regjeringen tok over styringen i landet, men etter møtet på onsdag er hun optimistisk.

Aili Keskitalo og Morten Høglund

Stemningen var god mellom sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) og statssekretær Morten Høglund (Frp) i Sametingets foajé.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

I dag møttes sametingspresident Aili Keskitalo og statssekretær Morten Høglund fra Utenriksdepartementet. Urfolksspørsmål var på agendaen, og Keskitalo var glad for at utenrikspolitikken holdes stabil.

– UD har ikke endret syn på urfolk. Norges urfolkssyn holder fast, kan hun fortelle i det NRK møter henne og Høglund i foajeen på Sametinget.

Samarbeider om få andre til å følge deres eksempel

FNs verdenskonferanse om urfolk (WCIP2014) var noe av det de to snakket om, og utformingen av sluttdokumentet.

– Vi er enige om å få et godt sluttdokument, forteller Høglund, som samtidig bekrefter at både UD og Sametinget har høye ambisjoner for resultatet av konferansen.

Det er svært lite uenighet dem imellom om hvordan sluttdokumentet bør være, og Keskitalo forteller at Sametinget har fått støtte fra Norge til sine prioriteringer i dokumentet.

– Hovedutfordringen er å få med andre land til å slå ring om rettigheter for urfolk globalt, sier statssekretæren, og aviser samtidig at det er noen uenigheter mellom UD og Sametinget når det gjelder urfolkskonferansen i FN.

Tvert imot så forteller han at UD og Sametinget har et godt samarbeid, spesielt i FN spørsmål.

– Vi har et godt og fruktbart samarbeid med Sametinget, spesielt i FN, der Sametinget er representert, forteller Morten Høglund.

Første gang «nye» UD møtte Sametinget

Det er første gang UD møter Sametinget til samtaler etter at den nye regjeringen kom på plass i fjor. Departementet og Sametinget har en samarbeidsavtale som har fungert i fire år, der målet har vært å møtes en gang i halvåret.

En avtale som UD akter å fortsette.

– Samarbeidsavtalen skal fornyes, og vi er glade for at UD er interesserte i å fornye avtalen, forteller Keskitalo.

– Vi vil vurdere, og se på om behovet er der for flere møter i år, sier Høglund.

I tillegg til den internasjonale urfolkskonferansen, som går av stabelen 22. og 23. september i New York, snakket sametingspresidenten og statssekretæren om det arktiskesamarbeidet, Barentssamarbeidet, FNs Kvinnekommisjon, og økonomiske spørsmål omkring Sametingets internasjonale arbeid.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.