Hopp til innhold

Det går mot folkeavstemning i Karasjok om kommunereformen

I Karasjok er det folket som skal gi kommunestyret råd om eventuell kommunesammenslåing.

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) viser på kartet hvor stor Karasjok kommune er. Arealet på 5.452,91 km² er større enn for eksempel Akershus fylke (4.918,04 km²).

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Valglogo

– Det er viktig at folket får komme med sitt syn på saken. Det vi gi oss et godt grunnlag for å gjøre et politisk vedtak. Samtidig er det viktig at folket får et så godt grunnlag som mulig for å kunne delta i folkeavstemningen, sier ordfører Anne Toril Eriksen Balto.

I en valgperiode har hun vært ordfører i Karasjok, og i høstens kommunevalg stiller hun til gjenvalg som Senterpartiets ordførerkandidat.

Balto opplyser at kommunen først vil gjennomføre en konsekvensanalyse og forskjellige alternativer vil bli sett på i et samisk perspektiv.

Et konsulentselskap er allerede valgt til å gjøre dette arbeidet, og våren 2016 skal konklusjonene presenteres for formannskapet og kommunestyret.

Deretter blir det bestemt når folkeavstemningen skal bli holdt.

Stor skepsis til sammenslåing

En meningsmåling som Sentio Research har laget for NRK viser at 66,5 prosent av de spurte vil at Karasjok skal være en egen kommune som i dag.

Mia Márjá Somby

ØNSKER IKKE SAMMENSLÅING: Mia Márjá Somby.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

22,4 prosent vil ha en sammenslåing med en eller flere av nabokommunene, mens 11,1 prosent ikke vet hva de skal si om dette.

Skepsisen er størst blant de under 30 år. 82,2 prosent av de spurte i denne aldersgruppen mener at Karasjok kommune fortsatt skal bestå i fremtiden.

Også folk som NRK traff på bygda mandag formiddag uttrykte sterk skepsis til kommunesammenslåing.

Fridtjof Berglund

ØNSKER IKKE SAMMENSLÅING: Fridtjof Berglund.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Jeg mener at Karasjok fortsatt bør være alene. Det vil være galt å ta fra karasjokingene retten til å ha en egen identitet, sier førstegangsvelgeren Mia Márjá Somby.

I aldersgruppen 30-39 år er det 66,70 prosent som vil at Karasjok skal bestå som en egen kommune. I aldersgruppen 40-49 år mener 58,40 prosent det samme.

I aldersgruppen 50-59 er de minst bekymret for dette. 57,90 prosent mener at kommunen skal bestå som en selvstendig enhet.

Nils Anders Rasmus

ØNSKER IKKE SAMMENSLÅING: Nils Anders Rasmus.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Blant de som er 60 år eller eldre er det 66,40 prosent som fortsatt vil at Karasjok skal være en egen kommune som i dag.

– Det er best at Karasjok holder seg for seg selv. Karasjok er en såpass stor kommune at den derfor vil klare seg alene, mener Fridtjof Berglund.

Nils Anders Rasmus ønsker heller ingen kommunesammenslåing, men han tror likevel at kommunen kanskje kan bli tvunget til det.

– Jeg har tidligere forutsett at hvis kommunen skal tvinges til sammenslåing, så kan det være aktuelt å gjøre det med Porsanger og Nordkapp slik Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har foreslått, sier Rasmus.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her.

Utredning og folkeavstemning

Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Svein Atle Somby, ser ut til å være på linje med majoriteten av velgerne i dette spørsmålet.

Svein Atle Somby

ØNSKER IKKE SAMMENSLÅING: Svein Atle Somby (Ap).

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Han sier nemlig klart ifra om at partiet ikke vil ha noen sammenslåing.

– Det er veldig langt fra en kommune til en annen her oppe. Derfor tror vi i Arbeiderpartiet at det ikke blir så lett å få til kommunesammenslåinger her i Finnmark, mener Somby.

Kommunestyret i Karasjok har vedtatt at hva som skjer videre med kommunereformen skal bestemmes i en folkeavstemning.

Her er vedtaket fra høsten 2014:

1. Karasjok kommune igangsetter utredningsarbeid med å vurdere og avklare kommunesammenslåing ut fra et samisk perspektiv. Dette gjerne i samarbeid med andre kommuner. Rådmannen bes vurdere om det er mulig og forsvarlig å gjennomføre dette innen den fristen som Stortinget har satt og hvilke ressurser som er nødvendige.

2. Kommunestyret viser til at Stortinget har forutsatt at kommunesammenslåing skal være frivillig og ber om at det forberedes en folkeavstemning om kommunesammenslåingsspørsmålet i tilknytning til kommunevalget 2015, eventuelt våren 2016 om det nødvendige saksgrunnlaget ikke foreligger høsten 2015.

3 Kommunestyret tar stilling til sammenslåingsspørsmålet etter kommunevalget og folkeavstemningen.

4. Det utnevnes en tverrpolitisk gruppe bestående av en representant fra hvert parti/lista som skal jobbe videre med Kommunereformen. Ordføreren er leder i gruppa og rådmann er sekretariat.

– Det kommunestyret har uttalt er at vi skal se på det samiske perspektivet i kommunereformen. Vi ser at det samiske perspektivet ikke kommer så klart frem i regjeringens forslag, sier ordfører Anne Toril Eriksen Balto.

Karasjok

Det er folket selv som skal bestemme om Karasjok skal slås sammen med en eller flere av nabokommunene.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK