Hopp til innhold

- Derfor velger vi norsk fremfor samisk

Flere samiske frontfigurer velger å skrive på norsk, fordi de ønsker å nå frem med budskapet deres på sosiale medier.

Niels Ovlla Dunfjell

- Det er viktig å ta bevisste språkvalg, derfor skriver jeg på samisk, sier den unge redaktøren Niels Ovllá Dunfjell.

Foto: Privat

Hvorfor velger vi å skrive norsk på sosiale medier og ikke samisk?

Samisk analfabetisme er på samme nivå som i Pakistan. Har samisk analfabetisme økt eller minket etter at sosiale medier har revolusjonert ?

– Det er vanskeligere å uttrykke seg på samisk i sosiale medier, det sier Nils Rune Utsi bedre kjent som SlinCraze.

Han er en profilert samisk rapper. Selv om han er en av de få som rapper på samisk, så skriver han utelukkende på norsk i sosiale medier.

Uproblematisk

SlinCraze synes det er naturlig å uttrykke seg på norsk og tror ikke det er så farlig.

– Jeg synes ikke det er problematisk å skrive på norsk på facebook og twitter. Det er så vanlig at samer skriver på norsk i Norge. Jeg tror ikke at det betyr så mye.

Nils Rune Utsi

Rapperen SlinCraze bruker som oftest norsk når han skal kommunisere via sosiale medier-

Foto: Pia Tøhaug / NRK

Rapperen mener det er noe annet å prate med andre samisktalende når de møtes, da synes han det ville vært rart å snakke norsk.

Faller tilbake

Den samiske klesdesigneren, Anne Berit Anti, prøver å skrive på samisk, men faller fort tilbake til norsk.

– Jeg tar meg selv ofte i nakken og bestemmer meg for å skrive på samisk. Hver gang har jeg endt opp med å skrive på norsk igjen etter et par dager.

Anti mener at det helt klart er en dårlig vane, som hun har prøvd å rette på.

Abanti vil nå frem til flest mulig

Designeren velger også å skrive på norsk i facebook-siden til klesmerket hennes Abanti.

– Hvis jeg skriver på samisk, så må jeg også skrive på norsk. Halvparten av mine kontakter forstår ikke samisk. Formålet er jo å nå frem til flest mulig.

Anne Berit Anti
Foto: Anita Føleide / NRK

Anti synes det er synd for det samiske språket at norsk dominerer.

– Først og fremst oppfordrer jeg meg selv til å ta i bruk samisk i sosiale medier. Jeg utfordrer også spesielt NRK Sápmi og andre offentlige institusjoner til å være gode forbilder. Hvis de skriver mer på samisk, så tror jeg andre vil følge etter.

– Vanesak

Nils Johan Vars er journalist i den samiske avisen Ávvir og produsent for Samisk Musikkfestival. Selv om han daglig jobber med samisk språk, så velger han å skrive på norsk i sosiale medier. For Vars har det blitt en vane, men også fordi alle skal forstå hva han skriver.

Nils Johan Vars

Journalist Nils Johan Vars foretrekker å skrive på norsk når han kommuniserer via sosiale medier som Facebook.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Det er rett og slett en vanesak som man selv nærmest ikke tenker over. Jeg skulle gjerne vært flinkere å bruke samisk i sosiale medier.

Det finnes unntak

Niels Ovllá Dunfjell fra Kautokeino er sjefsredaktør Š, som er Norges eneste samiske ungdomsmagasin.

Nå er han veldig bevisst på språkvalgene, skriver på samisk, men det har ikke alltid vært sånn.
– Da jeg var yngre skrev jeg nesten bare på norsk. Endringen kom gradvis, særlig etter at jeg begynte å skrive samisk daglig gjennom jobben.

Niels Ovlla Dunfjell

Niels Ovlla Dunfjell

Foto: Privat

Dunfjell innrømmer likevel at han av og til skriver på norsk på sosiale medier.

– Når jeg skriver på norsk er det først og fremst for at flere skal forstå. Likevel velger jeg ofte å skrive på begge språk.

Språkpolitiet skremmer

Dunfjell har snakket med andre unge samer om bruken av norsk fremfor samisk på sosiale medier.

– Mange er redde for å skrive feil, mens andre synes det rett og slett er vanskelig å skrive på samisk.

Han frykter hvis terskelen for å skrive på samisk er for høy.

– Jeg tror at mange vegrer seg. Det snakkes jevnlig om det samiske språkpolitiet som er raske med å kritisere feil i språket. Dette tror jeg kan virke lite motiverende for mange unge.

Den samiske rapperen Slincraze er enig.

– Jeg tror helt klart at det såkalte «samiske språkpolitiet» gjør at mange unge ikke tør å skrive på samisk, fordi man er redd for å bli rettet på offentlig.

Samisk analfabetisme på nivå med pakistansk

Det er et stort antall samer som sliter med å skrive og lese på samisk. Dette kom frem i forskningsrapporten Samisk språkundersøkelse 2012, gjort av Nordlandsforskning AS og Norut Alta.

Funnene forteller at 47 % av nordsamene ikke kan skrive samisk, mens 35 % ikke kan lese samisk. Forøvrig er omtrent 1 % av Europas befolkning analfabeter, ifølge Store Norske Leksikon.

Lese- og skrivekunnskapene blant nordsamer i Norge er altså på lik linje med Pakistan.

Ikke overrasket

Språkforsker Torkel Rasmussen ved Sámi allaskuvla elelr Samisk Høgskole i Kautokeino er ikke overrasket over resultatet. Ifølge Rasmussen har det samiske språket generelt utviklet seg positivt de siste 30 årene og han tror at tallene for analfabetisme har vært høyere før.

Torkel Rasmussen

Torkel Rasmussen

Foto: Bjørn Hatteng / UiT

– Det er riktignok ikke bra for språkutviklingen når så mange skriver på norsk i sosiale medier. Særlig alvorlig er det for skriftspråket.

Rasmussen mener at dersom flere velger å bruke samisk på sosiale medier, så kan det være med på å både styrke og fremme språket. Språkforskeren er likevel ikke redd for at samisk kommer til å forsvinne, selv om norsk nå dominerer på sosiale medier.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi