Det var en gang i USA. Året var 1908 og kvinnene ville slå et slag for deres rettigheter i samfunnet. Dette var en tid da kvinner ikke hadde stemmerett. Riktignok ble det ikke avholdt en markering i landet før året etter og det den 28. februar.
I en annen verdensdel og et annet land, nærmere bestemt byen København året etter der igjen hvor årstallet viste 1910, ble Sosialistinternasjonalens konferanse avholdt. Der tok den tyske førskolelærerinnen og kvinneforkjemperen Clara Zetkin styringen og fikk gjennomslag på den aller første Internasjonale kvinnedagen som ble lagt til 8. mars. 100 kvinner fra 17 land deltok på dette møte. Dagen var i starten en del av kampen for stemmerett for kvinner.
Hvor er Norge opp i alt dette?
I år 1915 hadde Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred og dette var det nærmeste man kom kvinnedagen, men i Norge ble disse markeringene etter hvert knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen. I 1921 prøvde Arbeiderpartiet atter igjen å ta opp tradisjonen, men i 1929 ble det nok en gang skrinlagt.
Den offentlige markeringen av kvinnedagen kom ikke før etter at Hitlers styrker hadde forlatt landet. Selv om andre verdenskrig var over, møtte kvinnene stor motstand under den kalde krigen og Norge hadde atter igjen lagt markering på is helt til den nye kvinnebevegelsen gjenopptok tradisjonen i 1972.
Fra 1977 ble dagen en FN-dag. FN-dag er en dag i året hvor FN setter fokus på en utvalgt sak.
1970-tallet ble den nye storhetstiden i Norge for å få frem kvinners rettigheter, og da året rundet 1978 var det 20.000 kvinner og menn som gikk i tog for å vise sin solidaritet. På 1980-, 1990.- og 2000 sank tallene ytterligere.
I 2014 var det rekordstor oppslutning rundt dagen, da Regjeringa Solberg foreslo å innføre reservasjonsrett for leger i abortspørsmål. Nærmere 15.000 mennesker samlet seg i Oslos gater for å markere sin motstand mot forslaget, ifølge Wikipedia.
Professor Ann Therese Lotherington ved UiT
Foto: PrivatHvorfor er kvinnedagen viktig idag?
– Det fortsatt er sånn at forholdene mellom kvinner og menn ikke er likeverdige. Det er store ulikheter og stor urett som begås mot kvinner fortsatt.
Det mener professor Ann Therese Lotherington som er senterleder for KVINNFORSK, senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT.
Hun har vært kvinneforkjemper siden hun var 16 år, og selv om det er over 100 år siden dagen ble lagt til grunne mener hun dagen er veldig viktig.
– Jeg mener det er veldig viktig å fortsette og markere 8. mars. Markeringen har som oftest symbolsk effekt, men den kan også ha direkte effekt, som vi så i 2014 da reservasjonsretten for leger i forbindelse med abort mobiliserte store masser. Det fikk politisk effekt.
Hun holder til i Tromsø, hvor hovedparolen er «Feminismen er grenseløs – gi vern til kvinner på flukt.» Hun mener flyktningekrisen er vanskelig i seg selv, men særlig for kvinner i flyktningesammengheng som ofte blir utsatt for overgrep og for de som har ansvar for barn.
– Jeg er veldig glad for at markeringen i år har kvinner og flyktninger som tema.
