Hopp til innhold

Departementet lot seg ikke sponse

Også folk fra Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet deltok på turen til Canada, der visepresidenten i Sametinget lot seg sponse av Statoil. Men de tok regningen selv.

Det forteller informasjonssjef i Statoil, Ranveig Stangeland.

Visepresidenten i Sametinget, Johan Mikkel Sara, har fått kritikk fra flere hold fordi han lot Statoil ta regninga, da han dro til oljerike urfolksområder i Canada i fjor.  

Tok regningen selv

- De to fra Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet, som deltok på turen dekket regningen selv, sier informasjonssjef i Statoil, Ranveig Stangeland. Hun vil forøvrig ikke kommentere dette på bånd og håper omtalen av saken tar slutt.

- Jeg synes vi har kommet til bunns i denne saken nå, sier hun til NRK Sámi Radio.

Fra annet hold får Sámi Radio opplyst at det fra departementet og direktoratet bare deltok folk fra embetsverket og ingen politikere. Men de to som deltok, deltok på samme vilkår som visepresidenten i Sametinget: for å lære.

- Har klare retningslinjer

Prosjektleder i Oljedirektoratet, Steinar Njaa, var en av dem som deltok på turen. Han forteller at det var helt uaktuelt for ham å la Statoil ta regninga.

- Vi har klare retningslinjer når det gjelder deltakelse i samarbeid med våre selskaper og i retningslinjene heter det at vi skal betale alt selv.

- Deltok det noen politikere på turen, utenom Sametinget?

- Nei, så vidt jeg husker, så var det ikke det.

- Lar oss ikke sponse

Det bekreftes også av informasjonssjef i Olje- og energidepartementet, Sissel Edvardsen.

- Vi har en politikk om at vi ikke lar oss sponse av oljeselskap, fordi Olje- og energidepartementet har en forvaltningsrolle ovenfor Statoil og andre oljeselskaper, så vi må sørge for å holde skillene.

- Hva synes du om at Sametingets visepresident lot seg sponse?

- Det har jeg ingen kommentar til.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK