Gjennom et helt år ligger strømutgiftene knyttet til lysløypen for Kautokeino Idrettslag på rundt 30 000 kroner. Og selv om det legges ned utallige timer i både tråkkemaskin og andre relaterte arbeid, så får idrettslaget lite pengestøtte fra kommunen.
– Mange tror at kommunen betaler både for strømmen og kjøringen. Men hittil har vi i skigruppa betalt for lysene i løypen, bensinen, og kjøringen. Det er ganske store utgifter for oss, sier løypekjører Kjell Roger Hætta.
Flere i samme knipe
Det er ikke kun i Norges største kommune de får lite støtte. Skånland og Nesseby sliter med akkurat de samme problemene.
Ordføreren i Kautokeino kommune Johan Vasara blir nå å ta opp diskusjonen om idrettslaget burde få mere støtte i fremtiden.
– Vi kan vurdere en slik støtte, da økonomien er noe bedre enn tidligere. Og det er et viktig helsetiltak som kan være nyttig for folkehelsa, noe som er i kommunens interesse.
For å få finansiert de store utgiftene må frivillige trå til. Gjennom forskjellige arrangementer som basarer og loddsalg prøver de å få dekt utgiftene, selv om de sliter finansielt.
- Les også:
- Les også:
Forskjeller
De litt mer heldige kommunene Tana og Karasjok får adskillig mere støtte enn de nevnte overfor. Idrettslagene får dekt lyset som er tilknyttet lysløypen. Dette er leder i IL Nordlys, Egil Olli, glad for.
– Jeg er glad for at kommunen dekker strømutgiftene i skiløypa og bytter lyspærer som går. Men det er IL Nordlys som holder løypene åpen hele vinteren og betaler solarutgiftene.
Mange idrettslag sliter økonomisk når de må dekke alle utgifter selv. Hvilke råd har du til disse?
– Mitt råd og ønske er at kommunene dekker de tekniske utgiftene, som lysløype med mer. Det er mye idrettslagene selv må finansiere. Dersom de hjelper til økonomisk så klarer vi å gi et godt tilbud til både barn, unge og voksne.
- Se innslaget på samisk her: