Hopp til innhold

Den svenske sameministeren: – En gledens dag

– I dag er det en gledens dag, og dette er en dag for å feire seire som er vunnet, men det er også en dag for å påminnes alt som står igjen. Det meste står igjen, sa den svenske sameministeren Alice Bah Kuhnke i sin nasjonaldagstale i Jokkmokk.

Barna synger den samiske nasjonalsangen pålulesamisk under feiringen av den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk.

Vaajmoe-koret synger den samiske nasjonalsangen.

Feiringen av den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk var satt til snøscenen i området hvor Jokkmokksmarknaden arrangeres. Det var flere hundre som hadde møtt opp for å delta på feiringen.

Se bildene fra Jokkmoksmarknaden og feiringen av samenes nasjonaldag.

Hanna Sofie Utsi
Foto: Berit Nystad / NRK

– En gledens dag

Også Sveriges sameminister, kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke, deltok på feiringen av samenes nasjonaldag, for andre året på rad, i Jokkmokk. Hun holdt en tale før hun måtte skynde seg for å rekke et fly. Hun startet talen med å snakke litt samisk, og hadde lært seg å si «God dag, fint å være her» på samisk.

– I dag er det en gledens dag, og dette er en dag for å feire seiere som er vunnet, men det er også en dag for å påminnes alt som står igjen. Det meste står igjen. Kampen for rettigheter og frihet må fortsette fra alle ulike fronter og posisjoner, sammen. For alles skyld. Takk for at jeg får være sameminister, sa sameministeren til stor jubel fra publikum.

Se filmklipp av renraiden og den svenske sameministeren Alice Bah Kuhnke som snakker litt samisk.

Renraid på snøscenen i Jokkmokk under den offisielle feiringen av samenenes nasjonaldag

Det har vært renraid under hvert Jokkmokksmarknad siden 1955, og siden 1965 har familien Kuhmunen hatt ansvaret for renraiden, som er veldig populær blant de besøkende under marknaden.

Leder i Sirkas sameby Jakob Nygård

Leder i Sirkas sameby Jakob Nygård

Foto: Åse Pulk/NRK

Talte reinens sak

Ellers besto feiringen av taler og joik og sang. Det lulesamiske sangkoret Vaajmoe sang blant annet Sámi soga lávlla. En av de som holdt tale var leder i Sirkas sameby Jakob Nygård. Han benyttet anledningen å føre reinens tale.

– Som reindriftsutøver betyr reinen alt. Reinens beitemarker krymper og går tapt. Vi må arbeide for reinens beiteområder.

Han kom også inn på Girjas-dommen i sin tale. Denne uken kom dommen hvor Girjas sameby vant mot staten og fikk eksklusiv rett til jakt og fiske i samebyens beiteområder . Nygård sa at han ble både glad og trist over dommen.

– Jeg ble glad fordi den kommer til å gi oss bedre forutsetning for å jobbe med disse spørsmål, som igjen er et steg på veien for å fremme reinens beiteområder og forsterke lokalsamfunnet slik at alle kan leve side ved side. Jeg ble trist fordi vi måtte gå til domstolen for å bekrefte vår eksistens og reinens beiteområder.

Se operasanger Ánndaris Rimpi ved GöteborgsOperan synge den samiske nasjonalsangen på lulesamisk.

Operalávlu Ánndaris Rimpi lávlu Sámi soga lávlaga julevsámegillii 06.02.16. Johkamohkis - vuosttas ja nuppi

OPERASANGER: Ánddaris Rimpi er oppvokst i Göteborg og begynte å lære seg lulesamisk for to år siden. For første gang feirer han den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk. FOTO: Berit Nystad.

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK