Hopp til innhold

Den svenske sameministeren: – En gledens dag

– I dag er det en gledens dag, og dette er en dag for å feire seire som er vunnet, men det er også en dag for å påminnes alt som står igjen. Det meste står igjen, sa den svenske sameministeren Alice Bah Kuhnke i sin nasjonaldagstale i Jokkmokk.

Barna synger den samiske nasjonalsangen pålulesamisk under feiringen av den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk.

Vaajmoe-koret synger den samiske nasjonalsangen.

Feiringen av den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk var satt til snøscenen i området hvor Jokkmokksmarknaden arrangeres. Det var flere hundre som hadde møtt opp for å delta på feiringen.

Se bildene fra Jokkmoksmarknaden og feiringen av samenes nasjonaldag.

Hanna Sofie Utsi
Foto: Berit Nystad / NRK

– En gledens dag

Også Sveriges sameminister, kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke, deltok på feiringen av samenes nasjonaldag, for andre året på rad, i Jokkmokk. Hun holdt en tale før hun måtte skynde seg for å rekke et fly. Hun startet talen med å snakke litt samisk, og hadde lært seg å si «God dag, fint å være her» på samisk.

– I dag er det en gledens dag, og dette er en dag for å feire seiere som er vunnet, men det er også en dag for å påminnes alt som står igjen. Det meste står igjen. Kampen for rettigheter og frihet må fortsette fra alle ulike fronter og posisjoner, sammen. For alles skyld. Takk for at jeg får være sameminister, sa sameministeren til stor jubel fra publikum.

Se filmklipp av renraiden og den svenske sameministeren Alice Bah Kuhnke som snakker litt samisk.

Renraid på snøscenen i Jokkmokk under den offisielle feiringen av samenenes nasjonaldag

Det har vært renraid under hvert Jokkmokksmarknad siden 1955, og siden 1965 har familien Kuhmunen hatt ansvaret for renraiden, som er veldig populær blant de besøkende under marknaden.

Leder i Sirkas sameby Jakob Nygård

Leder i Sirkas sameby Jakob Nygård

Foto: Åse Pulk/NRK

Talte reinens sak

Ellers besto feiringen av taler og joik og sang. Det lulesamiske sangkoret Vaajmoe sang blant annet Sámi soga lávlla. En av de som holdt tale var leder i Sirkas sameby Jakob Nygård. Han benyttet anledningen å føre reinens tale.

– Som reindriftsutøver betyr reinen alt. Reinens beitemarker krymper og går tapt. Vi må arbeide for reinens beiteområder.

Han kom også inn på Girjas-dommen i sin tale. Denne uken kom dommen hvor Girjas sameby vant mot staten og fikk eksklusiv rett til jakt og fiske i samebyens beiteområder . Nygård sa at han ble både glad og trist over dommen.

– Jeg ble glad fordi den kommer til å gi oss bedre forutsetning for å jobbe med disse spørsmål, som igjen er et steg på veien for å fremme reinens beiteområder og forsterke lokalsamfunnet slik at alle kan leve side ved side. Jeg ble trist fordi vi måtte gå til domstolen for å bekrefte vår eksistens og reinens beiteområder.

Se operasanger Ánndaris Rimpi ved GöteborgsOperan synge den samiske nasjonalsangen på lulesamisk.

Operalávlu Ánndaris Rimpi lávlu Sámi soga lávlaga julevsámegillii 06.02.16. Johkamohkis - vuosttas ja nuppi

OPERASANGER: Ánddaris Rimpi er oppvokst i Göteborg og begynte å lære seg lulesamisk for to år siden. For første gang feirer han den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk. FOTO: Berit Nystad.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK