Hopp til innhold

Den svenske sameministeren: – En gledens dag

– I dag er det en gledens dag, og dette er en dag for å feire seire som er vunnet, men det er også en dag for å påminnes alt som står igjen. Det meste står igjen, sa den svenske sameministeren Alice Bah Kuhnke i sin nasjonaldagstale i Jokkmokk.

Barna synger den samiske nasjonalsangen pålulesamisk under feiringen av den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk.

Vaajmoe-koret synger den samiske nasjonalsangen.

Feiringen av den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk var satt til snøscenen i området hvor Jokkmokksmarknaden arrangeres. Det var flere hundre som hadde møtt opp for å delta på feiringen.

Se bildene fra Jokkmoksmarknaden og feiringen av samenes nasjonaldag.

Hanna Sofie Utsi
Foto: Berit Nystad / NRK

– En gledens dag

Også Sveriges sameminister, kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke, deltok på feiringen av samenes nasjonaldag, for andre året på rad, i Jokkmokk. Hun holdt en tale før hun måtte skynde seg for å rekke et fly. Hun startet talen med å snakke litt samisk, og hadde lært seg å si «God dag, fint å være her» på samisk.

– I dag er det en gledens dag, og dette er en dag for å feire seiere som er vunnet, men det er også en dag for å påminnes alt som står igjen. Det meste står igjen. Kampen for rettigheter og frihet må fortsette fra alle ulike fronter og posisjoner, sammen. For alles skyld. Takk for at jeg får være sameminister, sa sameministeren til stor jubel fra publikum.

Se filmklipp av renraiden og den svenske sameministeren Alice Bah Kuhnke som snakker litt samisk.

Renraid på snøscenen i Jokkmokk under den offisielle feiringen av samenenes nasjonaldag

Det har vært renraid under hvert Jokkmokksmarknad siden 1955, og siden 1965 har familien Kuhmunen hatt ansvaret for renraiden, som er veldig populær blant de besøkende under marknaden.

Leder i Sirkas sameby Jakob Nygård

Leder i Sirkas sameby Jakob Nygård

Foto: Åse Pulk/NRK

Talte reinens sak

Ellers besto feiringen av taler og joik og sang. Det lulesamiske sangkoret Vaajmoe sang blant annet Sámi soga lávlla. En av de som holdt tale var leder i Sirkas sameby Jakob Nygård. Han benyttet anledningen å føre reinens tale.

– Som reindriftsutøver betyr reinen alt. Reinens beitemarker krymper og går tapt. Vi må arbeide for reinens beiteområder.

Han kom også inn på Girjas-dommen i sin tale. Denne uken kom dommen hvor Girjas sameby vant mot staten og fikk eksklusiv rett til jakt og fiske i samebyens beiteområder . Nygård sa at han ble både glad og trist over dommen.

– Jeg ble glad fordi den kommer til å gi oss bedre forutsetning for å jobbe med disse spørsmål, som igjen er et steg på veien for å fremme reinens beiteområder og forsterke lokalsamfunnet slik at alle kan leve side ved side. Jeg ble trist fordi vi måtte gå til domstolen for å bekrefte vår eksistens og reinens beiteområder.

Se operasanger Ánndaris Rimpi ved GöteborgsOperan synge den samiske nasjonalsangen på lulesamisk.

Operalávlu Ánndaris Rimpi lávlu Sámi soga lávlaga julevsámegillii 06.02.16. Johkamohkis - vuosttas ja nuppi

OPERASANGER: Ánddaris Rimpi er oppvokst i Göteborg og begynte å lære seg lulesamisk for to år siden. For første gang feirer han den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk. FOTO: Berit Nystad.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.