Hopp til innhold

Den svenske sameministeren: – En gledens dag

– I dag er det en gledens dag, og dette er en dag for å feire seire som er vunnet, men det er også en dag for å påminnes alt som står igjen. Det meste står igjen, sa den svenske sameministeren Alice Bah Kuhnke i sin nasjonaldagstale i Jokkmokk.

Barna synger den samiske nasjonalsangen pålulesamisk under feiringen av den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk.

Vaajmoe-koret synger den samiske nasjonalsangen.

Feiringen av den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk var satt til snøscenen i området hvor Jokkmokksmarknaden arrangeres. Det var flere hundre som hadde møtt opp for å delta på feiringen.

Se bildene fra Jokkmoksmarknaden og feiringen av samenes nasjonaldag.

Hanna Sofie Utsi
Foto: Berit Nystad / NRK

– En gledens dag

Også Sveriges sameminister, kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke, deltok på feiringen av samenes nasjonaldag, for andre året på rad, i Jokkmokk. Hun holdt en tale før hun måtte skynde seg for å rekke et fly. Hun startet talen med å snakke litt samisk, og hadde lært seg å si «God dag, fint å være her» på samisk.

– I dag er det en gledens dag, og dette er en dag for å feire seiere som er vunnet, men det er også en dag for å påminnes alt som står igjen. Det meste står igjen. Kampen for rettigheter og frihet må fortsette fra alle ulike fronter og posisjoner, sammen. For alles skyld. Takk for at jeg får være sameminister, sa sameministeren til stor jubel fra publikum.

Se filmklipp av renraiden og den svenske sameministeren Alice Bah Kuhnke som snakker litt samisk.

Renraid på snøscenen i Jokkmokk under den offisielle feiringen av samenenes nasjonaldag

Det har vært renraid under hvert Jokkmokksmarknad siden 1955, og siden 1965 har familien Kuhmunen hatt ansvaret for renraiden, som er veldig populær blant de besøkende under marknaden.

Leder i Sirkas sameby Jakob Nygård

Leder i Sirkas sameby Jakob Nygård

Foto: Åse Pulk/NRK

Talte reinens sak

Ellers besto feiringen av taler og joik og sang. Det lulesamiske sangkoret Vaajmoe sang blant annet Sámi soga lávlla. En av de som holdt tale var leder i Sirkas sameby Jakob Nygård. Han benyttet anledningen å føre reinens tale.

– Som reindriftsutøver betyr reinen alt. Reinens beitemarker krymper og går tapt. Vi må arbeide for reinens beiteområder.

Han kom også inn på Girjas-dommen i sin tale. Denne uken kom dommen hvor Girjas sameby vant mot staten og fikk eksklusiv rett til jakt og fiske i samebyens beiteområder . Nygård sa at han ble både glad og trist over dommen.

– Jeg ble glad fordi den kommer til å gi oss bedre forutsetning for å jobbe med disse spørsmål, som igjen er et steg på veien for å fremme reinens beiteområder og forsterke lokalsamfunnet slik at alle kan leve side ved side. Jeg ble trist fordi vi måtte gå til domstolen for å bekrefte vår eksistens og reinens beiteområder.

Se operasanger Ánndaris Rimpi ved GöteborgsOperan synge den samiske nasjonalsangen på lulesamisk.

Operalávlu Ánndaris Rimpi lávlu Sámi soga lávlaga julevsámegillii 06.02.16. Johkamohkis - vuosttas ja nuppi

OPERASANGER: Ánddaris Rimpi er oppvokst i Göteborg og begynte å lære seg lulesamisk for to år siden. For første gang feirer han den samiske nasjonaldagen i Jokkmokk. FOTO: Berit Nystad.

Korte nyheter

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.

  • Frikjenner internatene

    Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.

    77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.

    Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.