Det er en lørdag i slutten av august.
NRK svinger inn på en liten grusvei i Harran, Trøndelag. Et stort trehus føyer seg fint inn i de grønne omgivelsene.
Det er en lørdag i slutten av august.
NRK svinger inn på en liten grusvei i Harran, Trøndelag. Et stort trehus føyer seg fint inn i de grønne omgivelsene.
I huset bor en aahka (eldre kvinne) som heter Maja.
Hun har nettopp blitt tildelt den sørsamiske kulturprisen for sitt livslange arbeid innen duedtie, sørsamisk håndverk.
Men veien dit har ikke vært lett.
Med litt hjelp klargjør Maja bordet med kaffe og mat.
Foran henne ligger en bok med tittelen «Tjaalehtjimmie».
Dette er Majas doktoravhandling om sørsamisk ornamentikk, kunst som pryder et bruksobjekt.
Få vet viktigheten av ornamentikken for sørsamene.
På spørsmål om hvordan det føles å få prisen, svarer hun ydmykt:
«Nei, jeg tenkte at det var så mange andre som var bedre. Som er flinkere.»
NRK har erfart i samtaler med det sørsamiske miljøet at det var helt riktig person som fikk prisen og at man ventet på det.
Hun svarer med latter:
«Åja, då har de nok venta lenger enn meg!»
Maja Hilma Dunfjeld, lengst ned på bildet, ble født 20. mars 1947 i Røyrvik.
Under hennes første år flyttet hun og familien fram og tilbake mellom Namdalen og kysten med rein.
Maja forteller at da hun begynte på sameskolen i Hattfjelldal, fikk ikke samebarn lære noe som helst om sitt eget språk, kultur eller historie.
Motsetningene er tydelige: ettersom Maja ikke fikk lære noe om sin egen kultur på skolen, ble den desto viktigere å ta vare på.
I en artikkel fra Trønder Avisa 1983 sier Maja:
«Jeg er ikke i tvil om at det er heimen som har gjort det mulig for meg å beholde min sørsamiske kultur og utdanne meg i den jobben jeg har i dag. »
Kaffen drikkes opp. På spørsmålet om hvorfor hun har valgt å gå den veien hun har, svarer hun:
«Fordi det var min fars livsverk. Å få dokumentert at ornamentikken på sløyden ikke bare er pynt. Den kan tolkes som estetikk og at den er formidlende.»
«For å forstå hva far kunne, måtte jeg studere. Jeg ønsket å søke på hovedfag i duodji, men det fantes ikke. »
På den tiden fantes det bare duodji som fag i grunnskolen.
Hun lot seg ikke stoppe av det, og skrev en søknad til Statens Høyskole i Oslo der hun ba om at det ble opprettet et hovedfag i duodji.
I mellomtiden fikk hun plass på hovedfag i forming.
Noen måneder inn i formingsstudiet meddelte rektoren ved høyskolen i Oslo at han hadde vært på departementet og fått etablert hovedfag i duodji.
Studieplanen var et samarbeide med Nordisk Samisk Institutt og Høyskolen i Oslo.
Maja og en annen ble tatt opp til studiet.
Hun var den eneste som fullførte studiet og ble dermed den første i landet med hovedfag i duodji som lektor.
Majas hovedfagseksamen var i Kautokeino 1989.
Men Maja husker at det var vanskelig å finne nedtegnet informasjon, ettersom mye av samisk tradisjon er muntlig overført.
Da hun begynte forskningen til hovedfaget reiste hun rundt til eldre samer i sørsamisk område for å samle informasjon.
Fra Elgå i sør til Tärnaby i nord.
Maja startet i Namdalen og Jämtland, hvor hun besøkte sine første informanter.
Men ingen av dem skjønte hva det var Maja ville ha informasjon om.
Hun spurte dem om «tjaalegh», og informantene trodde hun ville snakke om Bibelen fordi predikantene hadde lånt ordet og brukte det som benevnelse på deres hellige skrifter.
Så Maja måtte finne et bedre ord for å beskrive at det var ornamentikken hun snakket om.
Hun fikk hjelp av språkkyndige Anna Jakobsen til å lage begrepet «tjaalehtjimmie», som utgår fra ordet «tjaeledh» (å skrive).
«Tjaalehtjimmieh» står for sørsamisk ornamentikk.
Maja bestemte seg for å fortsette med en doktorgrad i duodji. Hun forteller at hun tenkte lenge på hva oppgaven skulle handle om.
«En dag ble jeg helt varm, og tenkte at jeg kan ikke gå rundt grøten lenger. Jeg må bare velge ornamentikken.»
I 2002 disputerte (forsvarte) Maja sin doktorgrad på Tromsø universitet.
Hun ble den første innen sitt felt med en doktorgrad.
Avhandlingen «Tjaalehtjimmie- Form og innhold i sørsamisk ornamentikk» kom ut i bokform 2006.
I 2018 ga hun sammen med andre sterke tradisjonsbærere ut boken «Aerpiemaahtoe- Åarjelsaemien duedtie baakoeh»
Kulturprisjuryen sier at bøkene hennes regnes som læreverk, og de brukes i sørsamisk språkopplæring, duedtieopplæring, og at de nok finnes i enhver duojares hjem.
Juryen skriver i sin begrunnelse:
«Maja har gjennom et livslangt engasjement jobbet for å bevare, dokumentere, forske på og videreutvikle sørsamiske kulturtradisjoner innenfor sitt fagfelt.»
«Hennes arbeid banet vei for å inkludere samisk kulturforståelse også i norske utdanningsløp, men fram for alt at det også ble mulig å følge et samisk utdanningsløp med særlig vekt på det sørsamiske.»
«Jeg lovet de eldre at min forskning skulle komme deres etterkommere til gode.»
Vi har snakket sammen halve dagen. Maten er spist, kaffen er kald og intervjuet er for lengst over.
Øyeblikket der vi sitter fullender det Maja lovet sine eldre.
Hun får selv bli den eldre som deler sin kunnskap videre til den yngre generasjonen.
Slik at den yngre generasjonen kan dele det videre med verden.