Hopp til innhold

Den samiske folkefesten i Trondheim er i gang

I dag – på samenes nasjonaldag – er det nøyaktig 100 år siden samer samlet seg til det aller første allsamiske møtet.

Åpning av Samenes nasjonaldag
Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Fornorskningspolitikken er et svart kapittel i norsk historie. Den tvang samer til å legge bort sin kultur og sine språk. Flere generasjoner ble opplært til å tro at det å snakke samisk og det å være samisk, er noe som må ties i hjel.

– Det er heldigvis ikke aktuell politikk i dag. Det er dere alle eksempler på.

Slik lød statsminister Erna Solbergs hilsen til de svært mange samene blant publikum på Trondheim torg, under åpningsseremonien av det samiske hundreårsjubileet «Tråante 2017».

I perioden 5. til 12. februar – over en hel uke – feires jubileet.

Statsminister Erna Solberg

«LIHKKU BEAIVÁI»: Erna Solberg gratulerte med samenes nasjonaldag – på samisk.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Flott dag å være statsminister

6. februar er i tillegg til Tråante-arrangementets andre dag, også samenes nasjonaldag.

– Dette er jo en dag som er forankret i historien, og historien vår i Norge er både god og vond hva gjelder samiske spørsmål, sier Erna Solberg til NRK, og peker hovedsakelig på den tilbakelagte fornorskningspolitikken mot samene.

– Derfor er dagen i dag en fin dag å være statsminister. Vi er et land bestående av to folk. Dette landet har vi i fellesskap. Det er veldig viktig å forstå det, sier statsministeren.

Maja-Sofie (21) fikk ærefullt oppdrag

Maja-Sofie Larsen Fjellström

VEIVISER: Sørsamiske Maja-Sofie Larsen Fjellstrøm er såkalt Veiviser, og er utnevnt til rollen av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Samisk høgskole. Veivisernes jobb er å reise rundt og besøke blant annet skoler, for å informere ungdommer om samisk kultur og samfunn.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Maja-Sofie Larsen Fjellstrøm (21) er en av de fire veiviserne som holdt appell utenfor Metodistkirken i Trondheim – kirken hvor den samiske delegasjonen samlet seg for nøyaktig 100 år siden.

– Det var veldig spesielt. Det er en stor ære å få et sånt oppdrag å få stå der og snakke til publikum. Litt nervepirrende var det.

– Hvorfor nervepirrende?

– Det var mange kjente folk der. Statsministeren var jo der, og sametingspresidentene. Men jeg tror det gikk bra, sier Larsen Fjellstrøm.

– Veiviser-ordningen har jo vart i mange år, og du traff å bli utnevnt til veiviser akkurat når 100-årsjubileet markeres. Hva tenker du om det?

– Vi traff med året, ja. Vi er jo kjempeheldige, for det er jo så mye som skjer i år, sier Larsen Fjellstrøm.

– Fantastisk dag

Aili Keskitalo (NSR) på Tråante 2017

EKSPRESIDENT PÅ PLASS: Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Forhenværende sametingspresident Aili Keskitalo er også på plass i Trondheim.

– En fantastisk dag er det i dag. Det er fullt av koftekledde samer overalt, og man hører samisk rundt ethvert hjørne, sier Keskitalo.

Hun måtte gå av som sametingspresident rett før jul, etter et mistillitsforslag og -votum på Sametinget. Dette skjedde kun i underkant av to måneder før Tråante 2017-arrangementet.

– Jeg lar ikke det ødelegge festen. Dette er en dag å feire. Det er så mye som skjer, så problemet er heller at man ikke rekker overalt, sier ekspresidenten.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK